Veiledning av sykepleierstudenter
Master thesis
View/ Open
Date
2017Metadata
Show full item recordCollections
- Helse- og sosialfag [55]
Abstract
SUMMARY
The purpose of this study has been to illuminate whether the supervision given to nursing students can lead to coping through the question: What factors in supervision may have an impact on coping within nursing students?
The study addresses factors in supervision, how the students’ expectations have matched their experience of the supervision they have received and how this may have had an impact on their coping of the study, and situations they have been subjected to.
Supervision is a relatively new field, and it seems like the practices and competence in this area vary. The experience the students have, and outcome from their supervision, are discussed in this study. In the future, we will be very dependent on skilled healthcare professionals, who will take care of patients and their relatives. This requires us to have nurses with a reflective practice and well-developed judgement.
In this study, the individual’s practical occupation theory and the action- and reflection model have been used. Various factors that may seem to enhance coping have been used as parameters in this analysis.
The theoretical framework used for this paper, is based on the theories of coping and supervision, as well as research of selected elements within this framework.
An analysis based on interviews with nursing students has been made, and a subsequent discussion of the findings in the data has revealed what expectations and experiences the students have towards the supervision. Several questions have been raised, as a result, including whether students have experienced the supervision as significant, what has worked well in the supervision, and if it has led to a reflection of their practice.
This study is about the tension between theory and practice, where supervision from the school takes place.
The nursing students expected the supervisor to a support towards them, however, it turns out that the main emphasis of the answers is that they did not experience their supervisor as supportive. This result is one of the main pillars of the study, but other elements are also discussed SAMMENDRAG
Hensikten med denne studien har vært å belyse om veiledningen som sykepleierstudenter får, kan gi mestring gjennom problemstillingen: Hvilke faktorer i veiledning kan ha betydning for sykepleierstudenters mestring?
Studien tar for seg faktorer i veiledning som kan relateres opp mot mestring, hvordan studentenes forventning har samsvart med deres opplevelse av veiledningen og hvordan dette kan ha hatt innvirkning på deres mestring av studiet og situasjoner de har vært i.
Veiledning er et relativt nytt felt og det kan se ut som at det er svært ulik praksis og kompetanse på området. Den opplevelsen studentene har og utbyttet som er forventet av veiledningen er diskutert i denne studien. I fremtiden vil vi være svært avhengige av et dyktig helsepersonell som skal ivareta pasienter og pårørende på en god måte. Dette krever at vi har sykepleiere som har en reflekterende praksis med et godt utviklet skjønn. I denne studien har derfor den enkeltes praktiske yrkesteori og en handlings- og refleksjonsmodell blitt lagt til grunn. Ulike faktorer som kan synes å styrke mestring har blitt brukt som parameter i analysen.
Det teoretiske rammeverket i oppgaven er fundert på teori om mestring og veiledning, samt forskning på utvalgte elementer i dette rammeverket. Det har blitt gjennomført en analyse av intervju med sykepleierstudenter, og en drøfting av funn i datamaterialet har avdekket hvilke forventninger og opplevelser studentene har hatt i tilknytning til veiledningen. Det har blitt stilt spørsmål som går på om studentene har opplevd veiledningen som betydningsfull, hva som har fungert i veiledningen og om den har ført til en refleksjon over praksis. Denne studien handler om spenningsfeltet mellom teori og praksis hvor veiledning fra skolen finner sted. Sykepleierstudentene i denne studien har hatt forventninger til at veileder skulle være en støtte. Det viser seg imidlertid at hovedvekten av svarene går ut på at de ikke har opplevd det slik. Dette funnet er en av hovedpilarene i studiet, men også andre elementer er diskutert