«Metempsychosis» - fremmed eller innfødt? Forestillinger om sjelevandring i antikkens Hellas

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg metempsychosis – sjelevandringsdoktrinene i antikkens Hellas, og hvorvidt disse kom som et resultat av kulturmøter eller evolusjon Platon skrev utfyllende om metempsychosis, et konsept som de antikke kildene gir et opphav utenfor Hellas. Pythagoras eller Ferekydes skal ifølge disse kildene ha importert disse tankene fra Egypt eller Fønikia. De siste 100 årene har også Persia og India vært foreslått som opphavsland, i tillegg til flere forsøk på å knytte doktrinene til stammesamfunn i Trakia og Skytia. En konkurrerende teori hevder at metempsychosis var et resultat av allerede eksisterende tanker i Hellas, og kan forklares uten å måtte forutsette utveksling av ideer mellom Hellas og andre kulturer (diffusjon). I det greske kildematerialet forbindes både pytagoreerne og «orfikerne» med sjelevandringsdoktriner. Disse gruppene forbindes også med vegetarianisme og andre strenge leveregler. I tillegg finner man referanser i orfiske og pytagoreiske kilder som har klare paralleller i den egyptiske Dødeboka. Det har også vært hevdet at orfiske dikt inneholder en versjon av den fønikiske kosmogonien. Utviklingen av jainisme, hinduisme og buddhisme i India, egyptiske besvergelser og mytologi, mysteriet magiene og persisk zoroastrianisme, så vel som fønikisk kultur og kosmogoni – alt gjennomgås på letingen etter en mulig opphavskultur. Ved å se på alle de foreslåtte opphavskulturene og sammenlikne dem med den påståtte forbindelsen mellom metempsychosis og sjamanisme foreslår jeg et nytt perspektiv på diffusjonshypotesen. Det er umulig å plassere opphavet til sjelevandringsdoktrinene geografisk og kronologisk på grunn av det svært begrensede kildegrunnlaget – jeg foreslår i stedet en diffusjon drevet av omreisende vismenn (manteis, magi) som spredte esoterisk religiøs kunnskap, motivert primært av økonomisk vinning.

Summary This thesis deals with metempsychosis – the ancient Greek doctrines of the transmigration of the soul, and whether these were a result of cultural meetings or evolution. Plato wrote extensively on metempsychosis, a concept which the classical sources claim entered Greece from the outside. According to the same sources, Pythagoras or Pherecydes imported the doctrine from either Egypt or Phoenicia. In the last 100 years, India and Persia has been named as possible sources, in addition to multiple theories trying to find tribal origins for the doctrines in Scythia and Thrace. A competing theory proposes that metempsychosis came as a result of traditions already present in Greece, and can be explained without presupposing an exchange of ideas between Greece and other cultures (diffusion). The Greek sources ties both the Pythagoreans and the «Orphics» to doctrines of soul wandering. These groups are also described as adhering to vegetarianism and other strict rules. In addition to this, we find Orphic and Pythagorean sources that have clear parallels in the Egyptian Book of the Dead. It has also been claimed that Orphic poetry contains a version of the Phoenician cosmogony. The development of Jainism, Hinduism and Buddhism in India, Egyptian spells and mythology, the mystery of the Magi and Persian Zoroastrianism, in addition to Phoenician culture and cosmogony – all this had to be sifted through, searching for a possible culture of origin. By looking at all the suggested cultures of origin and comparing them to the supposed connection between metempsychosis and shamanism I suggest a new perspective on the diffusion hypothesis. It is impossible to place the origin of the doctrines of soul wandering either geographically or chronologically because of very limited source materials – I instead propose a diffusion powered by itinerant «wise men» (manteis, magi) that spread their eclectic religious knowledge primarily motivated by monetary gain.