Analyse av Abd Allah Ibn Buluggin sine memoarer, Tibyan, og hvordan han fremstiller og oppfatter hendelsene som foregikk i al-Andalus mellom 1080 – 1090.

Abstract

Summary This thesis addresses the events that took place in al-Andalus during the last 10-20 years of the Taifa period, which lasted from 1031 to 1090. In 1090, almost all the Taifa kingdoms of al-Andalus were annexed by the Almoravids, an Orthodox Muslim group from the Maghreb. The Taifa rulers were the result of the political fragmentation of the Umayyade caliphate which was formally dissolved in 1031. The Taifa kingdoms were smaller kingdoms competing with each other for resources and power, through military means and intrigues. One of these was the last ruler of the Taifa kingdom of Granada in southern al-Andalus, Abd Allah Ibn Buluggin of the Berber dynasty the Zirids. Abd Allah was overthrown by the Almoravids in 1090, but in his exile he wrote down the history of his dynasty, detailing the course of events in al-Andalus, and these memoirs are known as the Tibyan. The Taifa rulers were pressured from the northern part of the Iberian Peninsula, by the Christian kingdoms who had survived the Caliphate's plunder and war for centuries. During Alfonso VI reign, the Christian kingdom of Castilla-Leon became powerful and in 1085, Alfonso VI conquered Toledo, who had previously been the main city of one of the larger Taifa kingdoms. Toledo's fall, which is geographically centralized on the Iberian peninsula, sent a shock wave through the rest of al-Andalus and made the Taifa rulers contact the Almoravids, who were seen as protectors of Islam, to help them counter Alfonso VI's expansion. The meeting of cultures between the Almoravids and the Taifa rulers is interesting, because even thought they both were Sunni Muslims, they did not have the same approach towards Islam something that would lead to the demised of the Taifa rulers in the end by the Almoravids. The thesis is based on the memoirs of Abd Allah ibn Buluggin, and the aim was to analyze how Abd Allah presents the events that took place in al-Andalus between 1080 - 1090. The theisis is based on a text analysis of the Tibyan, with a particular focus on how Abd Allah viewed these events. Earlier works on this time period will be mentioned, as well as what makes the Tibyan a special historical source. The thesis also deals with the historical context of the period. The reason is that al-Andalus's history is long and varied, and this section will give the reader insight into the emergence of the Taifa kingdoms, which religious and ethnic groups one finds in this period of iberian history, the history of the Christian kingdoms, mainly Castilla-Leon under Alfonso VI and the rise of the Orthodox Muslim Almoravids and their emergence and involvement in al-Andalus's power politics in 1085. The focus of the Tibyan analysis is the meeting between the Taifa rulers and the Almoravids and how Abd Allah presents this. Emphasis will also be placed on the weakness of the Taifa realms, how Abd Allah perceived the intentions and relationships of the Almoravids and the final point of the analysis will focus on the role of religion in the power policy of the Iberian Peninsula.

Sammendrag Denne oppgaven tar for seg hendelsene som foregikk i al-Andalus de siste 10-20 årene av taifa-perioden, som varte fra 1031 til 1090. I 1090 ble nesten alle taifa-rikene i al-Andlaus annektert av almoravidene, en ortodoks muslimsk gruppe fra Maghreb regionen. Taifaherskerne var resultatet av den politiske fragmenteringen av Umayyade kalifatet som ble formelt oppløst i 1031. Taifa-rikene var mindre kongedømmer som konkurrerte med hverandre for resurser og makt, gjennom militære virkemidler og intriger. En av disse var den siste herskeren av taifa-riket Granada i det sørlige al-Andalus, Abd Allah Ibn Buluggin fra det berberske dynastiet Zirid. Abd Allah ble avsett i 1090 av Almoravidene, men i hans eksil skrev han ned sitt dynasti historie hvor han går i detalj om hendelseforløpet i al-Andalus, og disse memoarene er kjent som Tibyan. Taifa-herskerne presses fra den nordlige delen av den iberiske halvøya, fra de kristne rikene som hadde overlevd Kalifatets plyndring og krig i århundrer. Under Alfonso VI ble det kristne kongedømmet Castilla-Leon mektig og i 1085 erobret Alfonso VI Toledo, som tidligere hadde vært hovedsetet i en av de større taifarikene. Toledos fall, som geografisk lå sentralt på den iberiske halvøya, sendte en sjokkbølge gjennom resten av al-Andalus og det fikk taifa-herskerne til å ta kontakt med almoravidene, som ble sett på som beskyttere av islam, for å hjelpe dem mot ekspansjonen til Alfonso VI. Kulturmøte mellom Almoravidene og taifa-herskerne er interessant, for selv om de begge var sunnimuslimer, hadde de ikke samme tilnærming til islam noe som kom til å føre til taifaherskernes avsettelse av Almoravidene. Oppgaven tar utgangspunkt i Abd Allahs memoarer for å analysere hvordan Abd Allah fremstiller hendelsesforløpet i al-Andalus i tida mellom 1080 – 1090. Utgangspunktet er tekstanalyse av Tibyan. Her vil også tidligere verk nevnes samt hva som gjør Tibyan til en spesiell kilde. Oppgaven har en del som omhandler den historiske konteksten i tiden. AlAndalus historie er lang og varierende, og denne delen skal gi leseren innsyn i fremveksten av taifa-rikene, hvilken religiøse og etniske grupper en finner i denne perioden av historien, historie omkring de kristne kongedømmene, hovedsakelig Castilla-Leon under Alfonso VI og historien om de ortodokse muslimske almoravidene og deres fremvekst og innvolvering i alAndalus maktpolitikk i 1085. Fokuset for analysen av Tibyan er møtet mellom Taifa-herskerne og almoravidene og hvordan Abd Allah fremstiller dette. Det vil også legges vekt på svakheten i taifa-rikene, hvordan Abd Allah oppfattet intensjonene og relasjonene til almoravidene og det siste punktet i analysen vil ha fokus på hvilken rolle religion hadde for maktpolitikken i den iberiske halvøya.