Sild i kokebøker rundt Nordsjøen mellom 1837 og 1929. Fellestrekk og forskjeller i Danmark, Norge og Skottland

Abstract

Havet har også evnen til å skille og forene mennesker. Hva så med silda? Som stimer rundt i bassenget mellom nordsjølandene, gjør seg oppnåelig for alle og kan dukke opp på bordet i alle de tre landene som er nevnt til nå? Også silda vil befinne seg i brytningen mellom det som er felles og hva som er særegent – ikke minst om vi oppsøker sild som er landet på hver sin kant av havområdet. Det er mer eller mindre snakk om samme fisk, med samme utfordringer i fisket, samme næringsinnhold og smak. Men det kan likevel være forskjell på størrelsen, på når den tas, hvordan den fiskes, håndteres, lagres, omsettes og tilberedes. Og på hvordan silda verdsettes – hvis den ikke rett og slett ringeaktes. Trolig var disse forskjellene landene imellom vel så store før landene rundt Nordsjøen fikk industrialisering, havfiskeflåte, moderne fryseteknologi, effektiv transport og tilløp til globalisert kultur. Samtidig vil de som studerer mathistorie og matkultur, måtte leve med at de mest interessante objektene, enten vi da snakker om kokker, gjester, måltider, retter eller ingredienser, for lengst har utspilt sin rolle. Går vi tilbake til 1800-tallet, sitter vi stort sett igjen med ulike skriftlige kilder, bilder og artefakter. Kokeboka, med sine oppskrifter og følgetekst, kan gi ett innblikk. Nettopp omtalen av sild i kokebøker i landene rundt Nordsjøen vil være utgangpunktet for problemstillingen i denne oppgaven: Sild i kokebøker rundt Nordsjøen mellom 1837 og 1929. Hvilken plass har silda, hvordan brukes den og hvordan omtales den i danske, norske og skotske kokebøker? Hva kan forklare det som er felles og det som er forskjellig for disse tre landene? Gjennom tekstanalyse søker jeg svar på hovedproblemstillingen innen dimensjonene råvare, matkultur og teksttradisjon. Samtidig vil tekstfunn og analyse også kunne kaste lys over disse dimensjonene.