Felttoget i Rogaland, 1940. Hvorfor klarte ikke de norske styrkene å yte større motstand?

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie med hermeneutisk forankring. Temaet for oppgaven er felttoget i Rogaland. Varigheten for felttoget strekker seg fra krigsutbruddet og frem til den lokale norske styrken overga seg. Målet er å undersøke om eventuelle ulike kulturelle bakgrunner innad i de norske styrkene kan ha vært en faktor som påvirket hendelsesforløpet. 2. verdenskrig var en viktig historisk hendelse, og interessen for krigen har i lang tid vært stigende. En økt forståelse for hvorfor de norske styrkene ikke klarte å yte større motstand etter angrepet 9. april kan være verdifull, ny kunnskap. Det kan også være relevant å løfte frem krigshandlingene i denne delen av Norge. Kultur kan defineres på mange måter. I analysearbeidet er et deskriptivt og et dynamisk kulturbegrep benyttet. Denne kulturforståelsen tilsier at alt tillært fungerer som kognitive referanserammer, eller fortolkningsrammer, som bidrar til at vi handler slik vi gjør. Ulike fortolkningsrammer benyttes ut fra situasjon og rolle, og justeres kontinuerlig i møte med andre. De to synsmåtene på kultur er egentlig motstridende, men utfyller hverandre godt i vurderingene av kulturmøter. For å vurdere de omskiftelige meningsfellesskapene som gang på gang etableres og forandres når mennesker gjør noe sammen, er det kommunikasjonssituasjonene, maktforholdene, uformelle hierarki og skiftende fortolkningsrammer jeg har valgt å undersøke. Fem episoder er undersøkt for å avdekke om kulturelle forskjeller innad i de norske styrkene har hatt betydning for utfallet. Disse episodene er valgt ut fra mengden tilgjengelig kildemateriale og at de var avgjørende for hvordan selve felttoget utviklet seg. Aktørene som har hatt størst ansvar og mulighet til å ta avgjørelser underveis, samsvarer med de som har skrevet ordrer, rapporter og dagbøker. Offiserene er valgt ut på grunn av deres ledende roller i felttoget. Sosiale forhold og utdanning er grunnleggende i utviklingen av en kulturell identitet. Denne bakgrunnen er derfor kartlagt. Oppgavens problemstilling er: Hvilken bakgrunn hadde offiserene i jegerbataljonen og Rogalandsbataljonen? Var de kulturelle forskjellene innen de norske styrkene store nok til at de kan kategoriseres som kulturmøter? Har eventuelle kulturforskjeller hatt utslagsgivende betydning for utfallet? Funnene viser at offiserenes bakgrunn har vært variert og at det kan ha hatt effekt på valgene som ble tatt.