Integrering av vestafrikanske spillere i norsk toppfotball

Abstract

Denne oppgaven er en undersøkelse av hvordan norske toppklubber jobber med integrering av vestafrikanske fotballspillere. Dette er et felt det er forsket lite på, og målet har derfor vært å avdekke hvordan klubbene jobber med integrering og hvilke utfordringer klubber og spillere møter i integrasjonsprosessen. Dette er en kvalitativ undersøkelse, der det er gjennomført seks semistrukturerte intervju. Respondentene har vært tre vestafrikanske spillere som har spilt fotball på høyt nivå i Norge i flere år, samt tre trenere fra klubber som har hatt minst en vestafrikansk spiller på laget. Det empiriske materialet har blitt belyst gjennom teori om integrering, sosial kapital og typiske kulturelle forskjeller mellom Norge og Vest-Afrika. Undersøkelsen har avdekket at det er stor variasjon i klubbens arbeid med integrering. En av klubbene har ingen plan eller strategi for integrering når de henter en spiller fra Vest-Afrika, mens en annen klubb ikke ville hente slike spillere før de var sikre på at de hadde nok ressurser til å ta seg av dem på en skikkelig måte. Alle trenerne forteller om utfordringer knyttet til at vestafrikanerne oppfører seg annerledes enn de norske spillerne, men ingen av klubbene tilegner seg kunnskap om kultur i Vest-Afrika før de henter spillere derfra. Trenerne mener at vellykket integrering er avgjørende for at spillerne skal lykkes i Norge, og at dette i hovedsak er klubbens ansvar. Det ble trukket frem at en viktig del av integreringen er at spillerne får seg norske venner utenfor klubben, men klubbene har få tiltak for å bidra til dette. Tiltakene retter seg i stor grad mot at spillerne skal bli godt integrert i spillergruppen. De vestafrikanske spillerne virker å være godt integrert i klubbene sine, men ikke like godt integrert i samfunnet for øvrig. Dette gjelder spesielt den sosiale integreringen, og to av tre spillere er misfornøyd med sitt sosiale nettverk i Norge. En av spillerne fikk bo hos en norsk vertsfamilie den første tiden han var i landet. Denne spilleren virker å være betraktelig bedre integrert enn de andre spillerne. Spillere og trenere har ulike oppfatninger av hvor vellykket integreringen er. De norske trenerne tror at spillerne har gode sosiale nettverk i Norge, samtidig som flere av spillerne uttrykker at de er ensomme eller ønsker seg flere norske venner. Videre er det frustrasjon blant trenerne over at vestafrikanske spillere kommer for sent tilbake fra ferier i hjemlandet. Spillerne som er intervjuet mener imidlertid at dette ikke er et problem. Trenere og spillere er enige om at integrering er helt avgjørende for at spillerne skal lykkes i Norge.

Summary This study is an examination of how the top Norwegian top clubs are working on the integration of West-African footballers. This is a field with little prior research, and the aim has been to reveal how the clubs work with integration and the challenges clubs and players encounter in the integration process. This is a qualitative study, and the data has been collected through six semi-structured interviews. The respondents have been three West African players who have played football at a high level in Norway for several years, and three coaches from clubs who have had at least one West-African player in their team. The data has been analyzed based on relevant literature about integration, social capital, and cultural differences between Norway and West Africa. The study has revealed that there is considerable variation in the club's work with integration. One of the clubs has no plan or strategy for integration when they buy a player from West Africa, while another club would not buy such players until they were confident that they had enough resources to take care of them in a proper way. The coaches talk about challenges related to the West-Africans behaving differently than the Norwegian players, but none of the clubs acquires knowledge of culture in West Africa before they buy players from the region. The coaches believe that successful integration is crucial in order for the players to be successful in Norway, and that this is the club's responsibility. They felt that an important part of the integration is that players make Norwegian friends outside the club, but the clubs have few measures to contribute to this. Most of the measures the clubs take are towards getting the players to thrive in the team. The West African players seem to be well integrated in their clubs, but not as well integrated in society. This is especially in relation to social integration, and two of the three players are dissatisfied with their social network in Norway. One of the players did stay with a Norwegian host family during his first period in Norway. This player seems to be considerably better integrated than the other players are. Players and coaches have different perceptions of how successful the integration is. The Norwegian coaches think the players have a good social network in Norway, while several players expressed that they are lonely or wish they had more Norwegian friends. Furthermore, there is frustration among coaches that West African players are late returning from holidays in their home country. The players, however, do not believe that this is a problem. The respondents all agree it is difficult for players to be successful if they are not properly integrated.