| dc.description.abstract | I denne masteroppgåva føretek eg ei estetisk analyse av den amerikanske grunnlova. Eg ser på lovnaden gjeven av “We the People” om å danne ein “meir perfekt union” (more perfect union) som eit estetisk prosjekt, og oppgåva mi syner korleis grunnlova, sett på denne måten, ynskjer å forme ein kulturell og sosial røyndom. Hovudmålet mitt er å sjå om ei estetisk analyse kan vere eit bidrag til eksisterande forsking og medverke til ny og/eller annleis innsikt i korleis den amerikanske grunnlova fungerer, som tekst og som narrativ. Særskilt ynskjer eg å sjå om denne tilnærminga kan kaste lys over påstanden i Michael Warner si bok frå 1990 The Letters of the Republic. I den vert det hevda at Amerika “vart etablert som nasjon ved at ein ny type lese publikum utvikla seg, og der ein vart borgar ved å krevje ein posisjon som skrivar eller lesar” (Warner 1990, bakside omslag, [mi omsetjing]). (“became a nation by developing a new kind of reading public, where one becomes a citizen by taking one’s place as writer or reader” (1990, bakside omslag). Dei to kategoriane, skrivar (forfattar) og lesar, har også lagt grunnlaget for strukturen i oppgåva mi der det fyrste kapittelet handlar om skriving; det andre om lesing. Fokuset på lesing i kapittel 2, gjev meg i tillegg høve til å sjå om ei estetisk tilnærming også kan vere med på å gjere greie for Linda Colley sitt syn, når ho vurderer at konstitusjonelle dokument (grunnlover) “var og er - alltid meir enn seg sjølve” (Colley 2021, s. 12, [mi omsetjing]) (were – and are – always more than themselves) og på kva måtar dei kunne bli det.
Den norske grunnlova vert brukt som samanlikning. Dette av di den delvis er inspirert av den amerikanske grunnlova, og av at begge grunnlovene deler ein ikonisk status som grunnleggjande, nasjonale dokument. På same tid, gjer ulikskapane mellom dei to grunnlovene det mogleg for meg å undersøke i kva grad den amerikanske grunnlova er "universell" og reflekterer rolla som skriving har i sosiale og estetiske formasjonar, og/eller om måten den verkar på er meir kulturell og geografisk spesifikk.
Forståinga min av estetikk i denne oppgåva, saman med måten estetikk er kopla mot samfunn og politikk, er inspirert av Caroline Levine si bok Forms (2017) og Jacques Rancière sine tankar om same tema. Eg fokuserer difor særleg på det felles estetiske og politiske spørsmålet om kven som er “representert” i den amerikanske grunnlova: kven som skriv og les som “folket” (We the People). Ved å ta i bruk narratologi og å lese grunnlova som ei forteljing, opnar det seg alternative svar på kven “folket” er, noko som har konsekvensar for korleis grunnlova kan bli, og har blitt, tolka over tid. Gjennom å lese grunnlovene som forteljingar kjem det fram at det har vore ei særskild utfordring å tilpasse forma demokrati. Samanlikninga mi av korleis dei to grunnlovene responderer på demokratiet kan tyde på at den norske grunnlova er meir imøtekomande: den “absorberer” den nye forma ved både å debattere den offentleg, samt justerer teksten deretter. I USA derimot, er det meste av debatten rundt teksten i grunnlova lokalisert i Høgsterett, og ikkje hos “folket” i kongressen. Eg antydar at motviljen mot å endre språket i den amerikanske grunnlova kan reflektere at den har ein innebygd motstand mot demokrati.
På desse måtane viser eg korleis ei estetisk analyse av den amerikanske grunnlova, saman med tolkingar og mottakingar av den, både kan supplere og utfordre meir standard tilnærmingar som har vore brukt for å forstå grunnlova si måte å virke på, den lange levetida den har hatt, og også kva avgrensingar som er knytt til den. Sidan ei slik tilnærming ikkje generelt har vore vektlagd i nyare forsking, bidreg denne oppgåva til kunnskap innanfor dette feltet spesielt, samt til ei vidare forståing av skrift- og skriftkulturar i samfunnet. | en_US |
| dc.description.abstract | Abstract
In this thesis I conduct an aesthetic analysis of the United States Constitution. The commitment of “We the People” in the Preamble “to form a more perfect union” introduces the document that follows as an aesthetic project and my study demonstrates how the Constitution is throughout an aesthetic, as well as a legal, text in the sense that it aspires to give form to a cultural and social reality. My main goal is to test what an aesthetic analysis can contribute to recent studies and narratives about the workings of the US Constitution. I aim in particular to see if and how this approach can shed light on the influential claim made by Michael Warner in his book The Letters of the Republic that America “became a nation by developing a new kind of reading public, where one becomes a citizen by taking one’s place as writer or reader” (Warner 1990, back cover). For this reason, the thesis consists of two principal chapters: the first on writing; and the second on reading. The focus of the second chapter additionally allows me to explore if this approach can help elucidate Linda Colley’s recent observation that these kinds of constitutional documents “were – and are – always more than themselves” (Colley 2021, p.12) and how they became so. I bring in the Norwegian Constitution as a point of comparison. Like the US Constitution – by which it was in part inspired – this has also achieved an iconic status as a founding document, but the differences between them also enable me to examine the degree to which the United States Constitution is “universal” and reflects the role that writing plays in social and aesthetic formations, and/or the degree to which its workings are more culturally and geographically specific. The understanding of aesthetics and its relationship to society and politics I employ in this thesis is inspired by Caroline Levine’s 2017 book Forms and the thinking of Jacques Rancière. I therefore focus especially on the joint aesthetic and political issue of who is “represented” in the Constitution: of who writes and reads as “We the People.” By reading the Constitution as a narrative I open up for alternative answers to who “We the People” are, and I explore how they change the way the United States Constitution can be – and has been – interpreted and enacted as a narrative. Reading the constitutions as narratives highlights how democracy has proven to be one of the most challenging forms for it to accommodate. My comparison of the two constitutions’ response to democracy indicates that the Norwegian Constitution is more welcoming as it “absorbs” the new form by both debating it publicly and adjusting its text accordingly. By contrast, in the US, most of the debate about the Constitution's text is located in the Supreme Court, not the Congress - the domain of “We the People” - and I suggest that a reluctance to change the language of the US Constitution might reflect an in-built resistance to democracy. In these ways, I show how an aesthetic analysis of the US Constitution and its reception can both supplement and test standard approaches to understanding its workings, longevity and limitations. Since this approach has not generally been emphasised in recent scholarship, this thesis therefore contributes both to this field in particular and to an extended understanding of writing and written cultures in society. | en_US |
