Fanny Holmsen – Ei fri kvinne? Ein analyse av Fanny som subjekt i Arne Garborgs roman Hjå ho mor, og romanen sett i lys av den historiske samtida

Abstract

Dette masterprosjektet tek føre seg ei analyse av korleis Fanny vert danna som subjekt i Arne Garborg sin roman Hjå ho mor. Ved å sjå på Fanny sin oppvekst, relasjonar, samfunnsmessige rollar og sosiale kontekst utforskar analysen tema som blant anna sosial urett, religion som verktøy for sosial kontroll og kvinna si rolle i eit tidsprega samfunn. Subjektet sin kamp og forsøk på å verte ei sjølvstendig kvinne i eit patriarkalsk samfunn er eit relevant tema i analysen, og opnar for refleksjonar i høve feministisk litteraturteori. Romanen, som er utgitt i 1890, kastar lys over dei sosiale og økonomiske ulikskapane som prega Noreg på slutten av 1800-talet, og kan lesast som kritikk mot samtida sin samfunnsstruktur og verdiar. Ved bruk av relevant teori av Simone de Beauvoir og Marianne Hirsch vert Fanny si utvikling og kamp for fridom og sjølvstende drøfta i lys av kvinnerolla i litteratur og samfunn. I analysen av Fanny som subjekt nyttar eg teori knytt til subjekt og identitet presentert av Jonathan Culler i boka A Literary Theory. Her vert Fanny som subjekt tolka i høve fire ulike syn på subjektet, som er baserte på teoretiske og litterære tilnærmingar i litteraturteorien. I samband med narratologi som metode, fokuserer analysen på bruken av forteljarrøyst og fokalisering som nyttige verkemiddel for framstillinga av forteljinga. Oppgåva tek også kort føre seg den historiske konteksten bak romanen i samband med samtida sin moraldebatt i 1880-åra. Dette er gjort for å danne eit heilskapleg bilete av romanen og Fanny sin skjebne, og vil fungere som eit supplement til hovudanalysen av Fanny som subjekt. I høve Fanny sin skjebne i forteljinga, er det interessant å sjå kor vidt denne kan lesast som eit innlegg i samtida sin debatt.

Abstract This master's project delves into an analysis of how Fanny is shaped as a subject in Arne Garborg's novel Hjå ho mor. By delving into Fanny's upbringing, relationships, societal role, and social context, the analysis explores themes such as social injustice, religion as a tool for social control, and the evolving role of women in a contemporary society. Fanny's struggle and endeavors to assert herself as an independent woman in a patriarchal society are pivotal themes, prompting reflections within the realm of feminist literary theory. Published in 1890, the novel sheds light on the social and economic disparities prevalent in Norway towards the end of the 19th century, serving as a critique of the era's social structure and values. Drawing on pertinent theories by Simone de Beauvoir and Marianne Hirsch, the analysis examines Fanny's growth and her quest for freedom and autonomy within the context of women's roles in literature and society. To understand Fanny as a subject, I employ Jonathan Culler's theories on subjectivity and identity as outlined in A Literary Theory. Through this lens, Fanny's subjectivity is explored in relation to four distinct perspectives, rooted in both theoretical and literary frameworks within literary theory. Employing narratology as a method, the analysis highlights the narrative techniques of voice and focalization as effective tools for storytelling. Furthermore, the project briefly discusses the historical backdrop against which the novel unfolds, particularly the moral debates of the 1880s. This contextualization aims to provide a comprehensive understanding of the novel and Fanny's journey, complementing the primary analysis of Fanny as a subject. Exploring Fanny's fate within the narrative offers intriguing insights into its potential commentary on contemporary societal debates.