Nynorsk eller bokmål på nett? Ei kvalitativ undersøking av skriftspråkval blant nettjournalistar i Norsk rikskringkasting - NRK

Abstract

Denne masteroppgåva undersøkjer skriftspråkvala til nettjournalistar i Norsk rikskringkasting - NRK. Granskinga er kvalitativ, og baserer seg på intervju av sju NRK-journalistar som har hatt det minoriserte skriftspråket nynorsk som hovudmål i grunnskulen, men som har skifta til det majoriserte skriftspråket bokmål. Føremålet med oppgåva har vore å undersøkje kva som styrer journalistane sine skriftspråkval i NRK, ei verksemd som har eit lovpålagt krav om at minst 25 prosent av innhaldet skal vere på nynorsk. Granskinga utforskar korleis nettjournalistane opplever å bruke nynorsk i arbeidssamanheng, og ser på samanhengen mellom individuelle skriftspråkval og strukturelle forhold. Gjennom oppgåva blir det svart på fem forskingsspørsmål: 1. Korleis opplevde nettjournalistane skriftspråkskiftet frå nynorsk til bokmål, og kva er årsakene til skifta? 2. Kva språkval tek nettjournalistane i NRK-jobben, og kva påverkar desse vala? 3. Kva mogleggjer eller hindrar nettjournalistane i å bruke meir nynorsk i NRK-jobben? 4. I kva grad støttar nettjournalistane nynorskkravet i NRK, og kva ansvar opplever dei sjølve å ha for å bidra til at NRK oppfyller kravet? 5. Kva tiltak, om nokon, foreslår nettjournalistane at NRK innfører for å oppfylle nynorskkravet på nett? Granskinga viser at både språkskifte, språkleg identitet, språkleg påverknad og språkhaldningar kan vere med på å forklare skriftspråkval. Medan nettjournalistane opplevde skriftspråkskiftet frå nynorsk til bokmål som uproblematisk, blir det å bruke nynorsk i NRKjobben sett på som meir problematisk. Fleire av nettjournalistane vel vekk nynorsk på grunn av frykt for negativ respons frå lesarar og frykt for å få kritikk for rettskrivinga. Nynorsken må også ofte vike når nyheiter må raskt ut, og når journalistane samarbeider om nettsaker med NRK-kollegaer utan nynorskkompetanse. Nynorskkravet i NRK blir opplevd som både rett og viktig, men kva ansvar dei føler dei har, eller kva ansvar dei tek, for å bidra til å auke nynorskbruken varierer. Fleire av nettjournalistane blir ståande i press mellom forventningar om å fremje nynorsken og at dei ikkje føler seg som trygge nok nynorskbrukarar. Granskinga kan bidra til å auke kunnskapen om journalistar sine vilkår for å velje nynorsk, og kan vere med på å forklare utfordringane NRK har med å oppfylle nynorskkravet på nett.

Abstract This master’s thesis studies the written language choices of online journalists in Norwegian Broadcasting Corporation - NRK. The study is qualitative and is based on interviews with seven NRK-journalists who used the minorized Norwegian written language ‘nynorsk’ as their first language in school, but later switched to the majorized Norwegian written language ‘bokmål’. The study’s aim is to investigate which factors control the journalists’ written language choices in NRK, an agency that is prescribed by law to have at least 25 percent of its content in nynorsk. The study explores how the online journalists experience using nynorsk in work contexts and scrutinizes the connection between individual language choices and structural relations. Through this thesis, five research questions are answered: 1. How did the online journalists experience their written language shifts from nynorsk to bokmål, and what caused the shifts? 2. What language choices do the online journalists make at work in NRK, and what affects these choices? 3. What enables and what prevents the online journalists when it comes to using more nynorsk at work in NRK? 4. To what extent do the online journalists support the nynorsk imposition in NRK, and to which degree do they feel a responsibility towards the nynorsk imposition? 5. Which measures, if any, do the online journalists suggest that NRK inducts to fulfill the imposition? The study shows that both language shift, language identity, language influence and language attitudes can contribute in explaining written language choices. While the online journalists experienced the written language shift from nynorsk to bokmål as unproblematic using nynorsk at work in NRK is experienced as more problematic. Several of the online journalists choose not to use nynorsk because they fear negative response from their readers and they fear criticism for their spelling. Nynorsk also has to yield when the news has to be published quickly, and when the journalists cooperate on online articles with NRK-colleagues that lack competancy in nynorsk. The imposition of nynorsk in NRK is experienced as both fair and important, but the level of responsibility they feel in contributing, or actually take, to increase the use of nynorsk varies. Several of the online journalists experience a pressure between expectations of promoting nynorsk and the lack of confidence using nynorsk. This study seeks to bring increased knowledge about the journalists’ conditions of choosing nynorsk and can contribute to explaining NRK’s challenges with fulfilling the nynorsk imposition online.