I møte med pasienten. En sammenlignende analyse av tre litterære karakterers kamp mot psykiatrien
Abstract
I denne masteroppgaven skal jeg gjøre en sammenlignende analyse av tre litterære verker; Amalie Skrams Professor Hieronimus (1895), Beate Grimsruds En dåre fri (2010) og Linda Boström Knausgårds Oktoberbarn (2019). Dette er tre romaner med sterke kvinnelige hovedpersoner. De er tre kvinnelige kunstnere, de lever av kunsten sin. De er også tre kvinner som gjennom livet har fått god kjennskap til psykiatrien. De sliter alle med psykiske utfordringer; depresjon, suicidalitet, schizofreni, utbrenthet. De har alle på et eller flere tidspunkt i livet vært innlagt på psykiatrisk institusjon. I min analyse av disse tre romanene ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot kvinnenes møter med leger og øvrige behandlere innenfor psykiatrien. Hvordan blir kvinnene møtt? Hvordan er relasjonen mellom behandler og pasient? Fra den første romanen til den nyeste kom ut har det gått 124 år. Selv om dette er en litteraturvitenskapelig analyse, så vil jeg også vie litt tid til å se på hvordan det i romanene kommer frem at psykiatrien har utviklet seg disse 124 årene. Alle de tre romanene kan leses selvbiografisk, alle tre forfatterne har hatt lignende erfaringer som deres hovedpersoner. Jeg har valgt å analysere romanene som rene skjønnlitterære verker. Likevel kan en få et innblikk i hvordan psykiatrien faktisk var på den aktuelle tiden. Abstract
In this master’s thesis I will do a comparative analysis of three novels: Amalie Skram: Professor Hieronimus (1895), Beate Grimsrud: En dåre fri (2010) and Linda Boström Knausgård: Oktoberbarn (2019). These three novels have strong, determined, female main characters. All of them are artists. During their adult life they have also got a lot of experience about psychiatry. They have psychiatric problems and challenges, depression, suicidality, schizophrenia and burnout. They have also in periods of their lives been patients at psychiatric institutions.
In my analysis of these three novels, I want to pay attention to how they are met by doctors and staff at these institutions. What is their first impression? How does the relation between patient and psychiatrist develop?
There are 124 years between the first and the last novel. Even if this is a scientific literature analysis, I will also comment on the development of psychiatry during these 124 years. The three novels can be read as an autobiographical work of literature, the three authors have had similar experiences themselves. My choice is to analyse the novels as fictional literate works. However, you can also get some understanding how psychiatry was used at the time the books were published.