«Det harmonerer egentlig ikke med hva vi vet og hva vi gjør». En kvalitativ undersøkelse om hvordan lærere relaterer seg til klimakrisen

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan lærere relaterer seg til klimakrisen. Jeg ønsket å finne ut hvordan lærere forholder seg til klimakrisen som lærere, hvilken innflytelse rammebetingelser som læreplaner har, og hva som skjer i klasserommet angående undervisning om klimakrisen. Samtidig ville jeg høre stemmene deres som privatpersoner: hvordan de reflekterer om klimakrisen og hva de gjør eventuelt i praksis med hensikt på den. Jeg ville koble disse to perspektiver med hverandre for å se om de påvirker hverandre, om de er sammenfallende eller om de kan føre til dissonanser. For å undersøke dette forskningsspørsmålet, gjennomførte jeg i høst og vinter 2023/24 sju intervjuer med et utvalg av samfunnsfaglærere i Midt- Norge. Jeg analyserte datamaterialet gjennom fem kategorier: «kultur og nasjon», «kunnskaper og utdanning», «etikk og moral», «psykologi», og «samfunn, skole og lærer». Her diskuterer jeg mine funn ved hjelp av relevant teori, og løftet fram både faglige og personlige perspektiver under dekke av det overordnede temaet. De enkelte lærere relaterer seg til klimakrisen på ulike måter. Alle tar krisen på alvor, og er veldig opptatt av å gi fremtidshåp til elevene. Mens noen er mer engasjert både privat og i undervisningen, legger andre mindre vekt på det. I undervisningen fokuserer de på ulike temaer, perspektiver og tiltak, noe som delvis også gjenspeiler deres personlige holdning. Et gjennomgående tema som fikk gjenklang hos alle deltakerne var at vi ikke ville oppføre oss på en konsekvent måte selv om vi vet at vi må endre oppførselen vår for å sakte ned global oppvarming, gjør vi ingenting eller altfor lite.

Abstract The aim of this thesis is to investigate how teachers relate to the climate crisis. I wanted to find out how teachers approach the climate crisis in their role as teachers, what influences frameworks such as curricula have, and what happens in the classroom regarding teaching about the climate crisis. At the same time, I wanted to hear their voices as private individuals: how they reflect on the climate crisis and what actions they might take in practice regarding it. I wanted to connect these two perspectives to see if they influence each other, if they coincide, or if they lead to dissonance. To investigate this research question, I conducted seven interviews in the fall and winter of 2023/24 with a selection of social sciences teachers in Central Norway. I analysed the data through five categories: «culture and nation», «knowledge and education», «ethics and morals», «psychology» and «society, school, and teacher». Here, I discuss my findings using relevant theory and highlight both professional and personal perspectives combined under the overarching theme. The individual teachers relate to the climate crisis in different ways. All take the crisis seriously and are very focused on giving students hope for the future. While some are more engaged, both privately and in their teaching, others place less emphasis on it. In teaching, they focus on different themes, perspectives, and measures, which partly reflect their personal attitudes. A recurring theme that resonated with all participants was that we do not want to act consistently – even though we know we need to change our behaviour to slow down global warming, we do nothing or way too little.