Normkompetanse hjå nynorsk- og bokmålselevar. Ein rettskrivingsstudie av to 9.-klasser er med ulike hovudmål

Abstract

Denne masteroppgåva byggjer på ein hovudsakleg kvantitativ studie som undersøkjer rettskrivingsdugleiken blandt to tilfeldig valde 9.-klasser med ulike hovudmål: ei nynorskklasse på Vestlandet og ei bokmålsklasse i Nord-Noreg. Informantane i dei ulike gruppene snakkar begge eit særeige talemål som skil seg i større eller mindre grad frå hovudmålet. Oppgåva har difor eit særleg søkjelys mot dei ulike språklege kontekstane dei ulike elevgruppene lever i og korleis dette kan prege resultata deira. Studien kartleggjer normavvika ein finn i gruppene og drøftar i kor stor grad desse avvika er påverka av innslag frå ulike påverknadsfaktorar, med særleg fokus retta mot innslag av lokal dialekt eller det aktuelle sidemålet til klassene. Resultata syner at nynorskelevane har fleire avvik per 100 ord (8,2) enn bokmålselevane (2,9), noko som også stemmer med tidlegare forsking. Vidare ser ein at normavvik som botnar i påverknad frå den lokale dialekten dominerer i begge gruppene med 34% hjå klassa på Vestlandet og 59% hjå klassa i Nord-Noreg. Den største skilnaden på gruppene er at elevklassa på Vestlandet har avvik som også fell saman med bokmål (17%), medan elevklassa i NordNoreg ikkje har avvik som fell saman med nynorsk (0%). Resultata syner at avvik som resulterer i interferens frå dialekt eller dialektnær skriving kan i større eller mindre grad førekome for elevar som snakkar ein særeigen dialekt som skil seg frå hovudmålet, uavhengig av om ein har nynorsk eller bokmål som hovudmål. Dette aspektet skil seg frå tidlegare studiar som hovudsakleg har teke føre seg normavvik hjå nynorskelevar frå ulike stadar i det nynorske kjerneområdet (Helset & Brunstad, 2020; Helset, 2021; Hellevang & Helset, 2022). Ved å studere likskapar og skilnadar mellom to elevklasser med ulike hovudmål, kan studien min bidra til å synleggjere korleis dei ulike språksituasjonane gruppene lever i kan vere med på å påverke rettskrivingsdugleiken deira.

Abstract The Norwegian language has two written standards: Nynorsk and Bokmål. The fact that Norwegian students, regardless of where they live, should be taught and master both official written languages (Kunnskapsdepartementet, 2019, p. 9), which are also quite closely related, is unique to Norway. This thesis is predominantly a quantitative study that examines norm competence among two randomly selected groups of 9th grade students with different written languages: one Nynorsk class in Western Norway and one Bokmål class in Northern Norway. What the informants in the different groups have in common, is that they both speak a distinctive dialect that differs to various extent from the written language they use. Therefore, the thesis has a special focus on the different linguistic contexts in which these two student groups live and how this can affect their results. The study maps the norm deviations found in the groups and discusses the extent to which these deviations are affected by different influencing factors, with a particular focus on if the deviations are influenced by the local dialect or the other written language (Bokmål for those that use Nynorsk, and Nynorsk for those that use Bokmål). My results show that pupils that have Nynorsk as their written standard have more deviations per 100 words (8,2) than Bokmål pupils (2,9), and that norm deviations that correlate to influence from the local dialect dominate in both groups, with 34% in the class in Western Norway and 59% in the class in Northern Norway. My results also show another important difference between the groups, which is that the class in Western Norway has deviations that also coincide with Bokmål (17%), whereas the class in Northern Norway does not have deviations that coincide with Nynorsk (0%). The results can highlight that deviations resulting in interference from dialect due to dialect-related writing can occur for students who speak a distinctive dialect that differs from the standard written language, regardless of which written standard language they use. This aspect differs from previous studies, which have mainly focused on norm deviations among Nynorsk students from different locations within the core area of Nynorsk (Helset & Brunstad, 2020; Helset, 2021; Hellevang & Helset, 2022).