Diktator og medmenneske. En studie av lederskap til sjøs
Master thesis
View/ Open
Date
2012Metadata
Show full item recordCollections
- Samfunnsplanlegging [69]
Abstract
Summary
This thesis explores management and well-being on ships in the Norwegian merchant marine. These vessels appear as closed institutions which in many ways represent societies in miniature. One goal of this study is to reflect upon different perspectives on ship management, and on many of the challenges that captains face today. About two-thirds of the Norwegian merchant fleet consists of foreign seamen. Thus, the ships can be seen as cultural meeting places. Ethnic diversity, isolation, and a high level of work pressure make the institutionalization of such organizations challenging and special. This places great demands on the leadership aboard. But the shortage of Senior Officers also puts pressure on the shipping companies to make their ships and their working conditions attractive, in order to recruit skilled labor.
This study concludes that it requires knowledgeawareness in combination with situational-awareness to achieve this. Healthy institutionalization processes seem to be very important for the well-being of crews, which requires leadership on the part of both Senior Officers and shipowners.
To illustrate the various perspectives, a somewhat eclectic theoretical foundation has been chosen, much of which, however, is embodied in Selznick's theories of leadership and institutionalization. The analysis sheds light on the correlations between leadership and job satisfaction, and how this should be viewed in the context of the total institutions that the merchant ships really are. The thesis seeks an understanding of ship-masters' perception of their workplace, and their views on leadership. By bringing to light ship-masters' positive and negative experiences, it has also been an ambition to identify some key factors that contribute to their well-being. Sammendrag
Denne masteroppgaven tar for seg ledelse og trivsel på skip i handelsflåten. Skipene fremstår som lukkede institusjoner, som på mange måter representerer et samfunn i miniatyr. Et mål med avhandlingen er å reflektere omkring ulike perspektiver om skips-ledelse og mange av de utfordringene som kapteiner står overfor i dag. Omkring to tredeler av den norske handelsflåten består av utenlandske sjøfolk. Dermed fremstår også skipet som en kulturell møteplass. Etnisk mangfold, isolasjon og høyt arbeidspress gjør institusjonaliseringen av slike organisasjoner utfordrende og spesiell. Det settes store krav til lederskapet ombord. Men underskuddet på sjøfolk presser også mange rederier til å gjøre sine skip, og deres arbeidsbetingelser attraktive for å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Det gjelder ikke bare lønn, men også at det legges til rette for trivsel på skipene.
Denne undersøkelsen konkluderer med at det kreves kunnskaps-bevissthet i kombinasjon med situasjons-bevissthet for å få dette til. Sunne institusjonaliseringsprosesser ser ut til å ha stor betydning for trivselen. Det setter krav til lederkompetanse både hos senioroffiserene og i rederiene.
For å belyse de ulike perspektivene er det valgt en eklektisk teoretisk forankring. Mye fanges imidlertid opp i Selznick's teorier om lederskap og institusjonalisering. Det ses etter sammenhenger mellom lederskap og trivsel, og hvordan dette må ses i sammenheng med de totalinstitusjoner som skipene i virkeligheten er. Avhandlingen søker primært en innsikt i skipslederes opplevelse av egen arbeidsplass, og deres syn på lederskap. Gjennom å avdekke kapteinenes positive og negative opplevelser er det også en ambisjon å finne noen nøkler som bidrar til deres trivsel.