Slik elevene ser det. En kvalitativ undersøkelse av hvordan noen frafallselever opplevde lærer-elevrelasjonen på videregående skole.

Abstract

Summary The topic of this master thesis is relationships between teachers and students who dropped out of upper secondary school. The research question is: “How did students who dropped out of school experience their relationship with the teacher?” There are several reasons for choosing this subject. Around 30 % of the students in upper secondary school have not completed after five years (Markussen, Frøseth, Lødding, & Sandberg, 2008). We also find that the problems are worst in vocational studies where only 40 % of the students complete at the stipulated time (Hernes, 2010). At the same time there has been an increasing focus on the importance of student-teacher relationship related to student outcome. On the other hand, this dimension has met little attention in research concerning dropout (Cornelius-White, 2007). This study aims to examine how some students who dropped out of school experienced the relationship between the teacher and themselves. Both international and national research on dropout will be presented and discussed (Markussen et al. 2008; Lamb, Markussen, Teese, Sandberg & Polesel, 2011). The theoretical framework will present the teacher-student relationship as a dyadic system (Pianta, 2006), before important components such as communication, trust, recognition, power, didactics, classroom management and motivation will be presented. The data is collected through qualitative interviews with research subjects. A total of eight former students from four different schools were interviewed. Trough this work it has been important to get at deeper understanding of the subjects experiences, and to interpret the meaning of their stories. The findings indicate that several of my informants have experienced difficult periods in their lives, but that former relationship experiences didn’t affect their experiences of the relationship with the teacher in upper secondary school. The informants viewed themselves as young adults who wanted to achieve this role, but at the same time they needed teachers who took responsibility for their needs. Few of the informants had conversations with their teacher concerning their wish to drop out of school either before or after they did. This can be related to the fact that several of them found it difficult to communicate with their teacher. Finally my findings indicate that the informants experienced that the teachers classroom management skills wasn’t sufficient enough, while the teaching was characterized by uncommitted communication, and high student activity.

Sammendrag Temaet for denne masteravhandlingen er lærer-elevrelasjoner og frafall i videregående skole. Problemstillingen er: Hvilke opplevelser har frafallselever hatt av sin relasjon til læreren?” Det er flere grunner for et slikt valg av problemstilling. Om lag 30 % av elevene som begynner på videregående skole har ikke bestått når man ser på kompetanseoppnåelsen etter fem år (Markussen et al. 2008). Størst er problematikken på yrkesfaglige studieretninger hvor kun omlag 40 % av elevene sluttfører utdanningen til normert tid (Hernes, 2010). Samtidig har det innenfor forskningen vært et økt fokus på betydningen lærer-elevrelasjonen har for den enkeltes læringsutbytte. På den andre siden har denne dimensjonen fått liten oppmerksomhet innenfor forskning på videregående opplæring (Cornelius-White, 2007). På grunnlag av dette tar studien mål av seg å undersøke hvordan noen frafallselever opplevde at relasjonen mellom dem og læreren var på videregående skole. Oppgaven presenterer nasjonal og internasjonal forskning omkring frafall (bla. Markussen et al., 2008; Lamb et al., 2011). Det teoretiske grunnlaget tar utgangspunkt i et systemperspektiv på lærer-elevrelasjonen, før sentrale områder innenfor relasjonsbegrepet presenteres. Her vil kommunikasjon, tillit, anerkjennelse, makt, didaktikk, ledelse og motivasjon være sentrale begrep. Data er samlet inn ved hjelp av kvalitative forskningsintervju. Utvalget består av 8 elever fra fire forskjellige videregående skoler. Helt sentralt i dette arbeidet har vært å oppnå en dypere forståelse av disse informantenes erfaringer, samt å tolke meningsinnholdet. Funnene tyder på at flere av informantene har opplevd vanskelige perioder i livet, men at opplevelsene de hadde av relasjonen til læreren på videregående ikke var farget av tidligere relasjonserfaringer. Informantene opplevde seg selv som unge voksne som ønsket å mestre voksenrollen, men som også hadde behov for lærere som tok ansvar for dem. Samtidig var det få av elevene som hadde hatt samtaler med læreren hvor tema var slutting verken før eller etter at de sluttet på skolen. Dette kan ha sammenheng med at flere opplevde det som vanskelig å kommunisere med læreren. Til slutt tyder også funnene på at informantene opplevde at læreren ikke klarte å lede klassen på en tilstrekkelig måte, samtidig som undervisningen bar preg av uengasjerende formidling, og høy elevaktivitet.