Lagalitetsprinsippets historie. Om den juridiske teoris beskrivelse av legalitetsprinsippet fra 1800-tallet til vår tid.

Abstract

Vitskapsteoretisk essay 2008, Vestnorsk Nettverk, Forskarutdanninga - Utgangspunktet for dette essay er at en i norsk rett har en rettsregel som kalles legalitets-prinsippet3 og som går ut på at borgernes plikter eller byrder skal være forankret, eller hjemlet, i lov. Regelen kan ses som en regel som åpner for samfunnets bruk av tvang overfor dets borgere. Men regelen kan også ses på som en begrensende regel for tvang overfor borgerne ved at den innebærer at tvang ikke kan nyttes når en mangler forankring (hjemmel) i lov. Ser en også hen til at lovgiver (Stortinget) er en forsamling sammensatt av representanter valgt gjennom frie valg, kan en se på legalitetsprinsippet som et sentralt virkemiddel som både sikrer forsamlingens innflytelse på bruken av tvang overfor borgerne og som fører til at en ikke bruker tvang uten at den er bifalt av de folkevalgte. Ut fra denne synsvinkelen har en et visst grunnlag for å kalle regelen for den mest grunnleggende idé for en rettsstat.