Medisin, moral og mentalitet. En diskursanalyse av fedmekirurgi

Abstract

Abstract Weight loss surgery is a well-established treatment option, offered by both public and private treatment providers. In 2014, an extra focus on weight loss surgery was played out in the mass media, as the National Council for Quality and Prioritization in Health Services considered restrictions in who could be judged eligible for surgery. This spurred a big debate, and the media interviewed both patients and professionals about surgery. This discourse analysis is thus carried out in a period in time when a lot was at risk for the different parties in the field of obesity and weight loss surgery. This might have led discourses to become more apparent and explicitly stated, in this exact period. As a method for analysis I have built on a specification of discourse analytic theory, by Laclau and Mouffe. I have identified four main discourses in my data material: The medical discourse, the public health discourse, the psycho-moral discourse and the anti-discourse. The medical discourse considers obesity a serious illness, and weight loss surgery becomes a lifesaving and necessary course of action with very beneficial effects. In this discourse, weight loss surgery influences all areas of life positively. It is a problem-solving discourse, where health workers take on responsibility to help, and where the obese person is freed from responsibility and guilt for his or her situation. The public health discourse is a discourse that gives warnings, both against weight loss surgery and against the obesity epidemic. In the public health discourse surgery is seen as unnecessary, risky and, at a societal level, a non-sustainable way of dealing with the obesity epidemic. The public health discourse is part of creating a collective panic, for both obesity and weight loss surgery. The solution to the obesity problem is prevention and structural changes, but it remains vague which concrete steps should be undertaken, and by whom. The psycho-moral discourse builds on the claim that obesity is a problem “between the ears”. It is a discourse where mental suffering and poor choices are understood as causes of obesity, and, thus, the mental faculties or acts of strong will by the individual is in turn the solution. Weight loss surgery can be considered a tool that can help on the way to a thinner life, but is only considered helpful if the individual also “addresses the mental issues”. This is a lonely and hyper-individualistic discourse that puts the responsibility on the individual obese person. The anti-discourse is the only discourse in which obesity is not considered a health problem for the individual or for society. Good health comes through healthy lifestyles, and there is not necessarily a connection between health and weight. In this discourse, weight loss surgery is considered unnecessary, because it changes body weight, but not lifestyle, and will therefore only have a minor effect on health. This discourse is rarely visible in media, and is only represented in one article in the data material in this study. The three first discourses are the dominating discourses in the material. The three main discourses in the data material are all contributing to stigmatization and objectification of obese people in general and of post-surgery obese people. The discourses are part of building a form of governmentality aimed to move the population toward thinness. Weight loss surgery is a solution for many severely obese persons to escape the stigma that obese people are subjected to, and to be included as proper citizens in society. How online newspapers portray weight loss surgery can be problematic, as it can hinder the opportunity for empowerment and participation in society for obese people.

Sammendrag Fedmekirurgi er et veletablert behandlingstilbud, både i det offentlige og det private helsevesenet. I 2014 ble det ekstra fokus på fedmekirurgi i media, da Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet ville ta stilling til eventuelle endringer i restriksjoner for hvem som skulle få tilbud om fedmeoperasjon. Dette skapte stor debatt, og media intervjuet både fagpersoner og pasienter om fedmekirurgi. Denne diskursanalysen er altså gjort i en tid da mye stod på spill for de ulike interessepartene. Dette kan ha ført til at ulike diskurser kommer tydeligere frem. Jeg har som analyseverktøy tatt utgangspunkt i Laclau og Mouffe sin diskursanalyseteori. Jeg har identifisert fire hoveddiskurser i datamaterialet: Den medisinske diskursen, folkehelsediskursen, den psykomoralske diskursen og motdiskursen. Den medisinske diskursen inneholder et syn på fedme som en alvorlig sykdom, og fedmekirurgi blir her en livreddende og nødvendig handling som har svært god effekt. Fedmekirurgi er noe som virker positivt inn på alle aspekter av livet. Dette er en løsningsorientert diskurs, der helsepersonell tar ansvar for å hjelpe, og den overvektige blir fraskrevet ansvar og skyld. Folkehelsediskursen er en diskurs hvor det advares både mot fedmekirurgi og mot fedmeepidemien. I folkehelsediskursen blir fedmekirurgi en unødvendig, risikofylt og samfunnsmessig lite bærekraftig måte å håndtere fedmeepidemien på. Folkehelsediskursen er med å skape en kollektiv angst for både fedme og fedmekirurgi. Løsningen på fedmeproblemet er her forebygging og strukturelle tiltak, men det er påfallende vagt hva dette konkret innebærer. I den psykomoralske diskursen hevdes det at fedme er et problem som ”sitter i hodet”. Det er en diskurs der det psykiske forstås som grunnen til fedme, og der det er det psykiske eller viljen som kan løse problemet. Fedmekirurgi kan være et verktøy som hjelper en på veien til et slankere liv, men det hjelper kun dersom en også ”jobber med det psykiske”. Det er en ensom og hyper-individualistisk diskurs som legger ansvaret på den enkelte. Motdiskursen er den eneste diskursen hvor fedme ikke sees som et problem, verken for helsen til den enkelte eller på samfunnsnivå. God helse kommer gjennom en sunn livsstil, og det forstås ikke her som at det nødvendigvis er en sammenheng mellom helse og vekt. Fedmekirurgi blir i denne diskursen en unødvendig operasjon fordi det kun endrer vekt og ikke livsstil, og derfor vil ha lite effekt på helse. Denne diskursen er svært lite synlig i media og kun representert i én artikkel i materialet. De tre andre diskursene er de dominerende diskursene i materialet. De tre hoveddiskursene i datamaterialet er alle medvirkende til å forsterke stigmatiseringen og objektiveringen av overvektige og overvektsopererte. Diskursene er med å bygge opp under en governmentality som prøver å regulere alle i en tynnere retning. Fedmekirurgi blir en løsning for mange overvektige, for å komme unna stigmatiseringen som de blir utsatt for, og for å bli inkludert som fullverdige samfunnsborger. Nettavisers fremstilling av fedmekirurgi kan være problematisk fordi det kan være med å hindre muligheten for myndiggjøring og samfunnsdeltakelse for disse menneskene.