Samspill mellom toåringer og de voksne i barnehagen

Abstract

Abstract This thesis is about the interaction between the two-year-old child and the adult in the Norwegian kindergarden. I have observed two year olds in two different kindergartens with their own toddler departments. I was in kindergarten at various times during the week so I could get some observations from the morning, during the day and in the afternoon. My observations do not give a total picture of interaction in the kindergarten, but a glimpse of how the interaction of two year olds and the adults in the nursery can unfold. In my observations, I used an observation form where I checked the children I observed and which of the adult that child-initiated interaction with. I did remark about the initiative were physically or verbally and what response the child got. There were place for additional comments on the form. The empirical findings were categorized by theoretical concepts through the analysis work. Those categories I reached was sensitive adults, safe base, playful interaction and access for adults. My observations show how important sensitive adults is regarding interaction between the children and the adults in the nursery. The adults' relationship with parents may also have positive effects for the interaction between the adults in the nursery and two year old. When it comes to play, I saw that the children's play often was influenced by past experiences. In conversations with the educational leaders they gave the impression that they often followed the children's initiative to play and activity. When children play, they use frequently artifacts in the form of specific toys. In some observations were two year old wandering around without seeming to get into a game that lasted over time. What characterized the situation in these observations, was the absence of specific toys and absence of adults who were close to the child. On one occasion I observed a shift in the child when an adult invited it into a concrete playful situation. A question that can be further discussed is who will give two-yearold new experiences so their playtime develops. Gjems (2009) argues that everyday conversation is important for your child's language development and my observations show many examples of good language meetings where the adult enters into a dialogue with the child. These dialogues reflect the fact that the child is not corrected by grammatical errors, but adults who exemplify using complete sentences in his part of the dialogue. Overall, two year old sometimes need adult support to come into play, and that the interaction with the adult requires enough available adults. In interacting with the kids, adults can both be supportive scaffolding and good linguistic models.

Sammendrag Denne masteroppgaven handler om samspillet mellom toåringer og de voksne i barnehagen. Jeg har observert toåringer i to ulike barnehager med egne småbarnsavdelinger. Jeg var i barnehagene på ulike tider i løpet av uken slik at jeg kunne få noen observasjoner både fra morgen, i løpet av dagen og på ettermiddagen. Mine observasjoner gir ikke et totalt bilde av barnehagens pedagogiske arbeid med toåringer, men et glimt av hvordan samspillet mellom toåringer og de voksne i barnehagen kan utspille seg. I mine observasjoner brukte jeg et observasjonsskjema hvor jeg huket av hvilke barn jeg observerte og hvem av de voksne dette barnet initierte samspillet med. Jeg gjorde anmerkning på om initiativet var fysisk eller verbalt og hvilken respons barnet fikk. I observasjonsskjema var det flere felt for ytterlige kommentarer. De empiriske funnene ble kategorisert etter teoretiske begreper igjennom analysearbeidet. De kategoriene jeg kom frem til var sensitive voksne, trygg base, lekende samspill og tilgang på voksne. Mine observasjoner viser hvor viktig sensitive voksne er for å utvikle samspill som fungerer bra mellom barna og de voksne i barnehagen. De voksnes samarbeid med foreldrene kan også ha positive ringvirkninger for samspillet mellom den voksne i barnehagen og toåringen. Når det gjelder lek, så jeg at barnas lek ofte var preget av tidligere erfaringer. I samtaler med de pedagogiske lederne gav de uttrykk for at de ofte fulgte barnas initiativ til lek og aktivitet. Når barna leker, benytter de ofte artefakter i form av konkrete leketøy. I enkelte observasjoner ble toåringen vandrende rundt uten å tilsynelatende komme inn i en lek som varte over noe tid. Det som preget situasjonen i disse observasjonene, var fraværet av konkrete leketøy og fravær av voksne som var tett på barnet. Ved et tilfelle observerte jeg et taktskifte i barnet da en voksen inviterte det inn i en konkret leksituasjon. Et spørsmål som kan drøftes videre er hvem som skal gi toåringen nye erfaringer og opplevelser slik at leken utvikles. Gjems (2009) hevder at hverdagssamtalen er viktig for barnets språklige utvikling og mine observasjoner viser mange eksempler på gode språklige møter hvor den voksne går inn i dialog med barnet. Disse dialogene preges av at barnet ikke blir korrigert ved grammatiske feil, men voksne som eksemplifiserer ved å bruke fullstendige setninger i sin del av dialogen. Samlet sett viser mitt prosjekt at toåringen noen ganger trenger voksenstøtte for å komme inn i leken, og at samspillet med den voksne krever nok tilgjengelige voksne. I samspill med barna kan de voksne både være støttende stilas og gode språklige forbilder.