Tverrsektoriell samskaping – veien til bedre gjennomføring i videregående opplæring?

Abstract

Formålet med denne studien har vært å finne ut hvordan aktørene som hjelper de unge gjennom utdanningen sin samskaper for at gjennomføringen skal bli bedre, i videregående opplæring. Dette er et aktuelt tema som er viktig å få mer kunnskap om, fordi gjennomføringen i videregående opplæring er stabilt svak, til tross for at myndighetene satser tungt for å motvirke frafallet. Hva er problemet? Er tiltakene innrettet mot det de unge oppgir som årsak til frafallet? Forskning og litteratur som har lyttet til de unge, viser at det er kompliserte og sammensatte utfordringer som ligger forut for avbruddet i opplæringen. Avbruddet er et resultat av en lang historie av utfordringer og lav mestringsfølelse. Utfordringene de unge forteller om er så sammensatte at de trenger hjelp fra flere instanser for å klare å stå i opplæringen sin. Denne oppgaven har en psykologisk – fenomenologisk tilnærming der aktører fra tre sektorer og to nivåer er intervjuet etter en intervjuguide. Spørsmålene i intervjuguiden åpnet for et dybdeintervju der informantene og intervjuer hadde gode samtaler rundt tema samarbeid mellom aktørene som er inne i en samskapingssak, der målet er å holde eleven i opplæringen sin med adekvat støtte. Studien viser at aktørene som sitter samlokalisert har en subjektiv følelse av at deres innsats mot målgruppen er mer effektiv, produktiv og har høyere kvalitet enn om de sitter sektorisert og i rendyrkede organisasjoner. Dette begrunner de med at de samskaper samtidig. Det gjøres mye godt arbeid inn mot målgruppen som er fokuset i denne oppgaven, mye godt arbeid som med fordel kunne blitt foredlet til metodiske tilnærminger og spredd nasjonalt. Mange skjulte skatter forblir lokale tiltak. Er innovasjonskompetansen svak? Nasjonalt gjøres det forsøk inn mot utfordringen tverrsektorielt samarbeid. 0-24 – samarbeidet er den nyeste satsingen på området og blir sett på som en god start på en ambisiøs prosess. Det er behov for denne type samarbeid som ser på nettopp det de unge peker på som utfordringer, komplekse utfordringer som trenger bistand fra flere sektorer samtidig – utfordringen kan være de forskjellige styreformene sektorene er organisert i, som betyr at vi ser på utfordringen de unge har med forskjellig syn og har forskjellig medisin for å hjelpe de unge. Vi må kanskje viske ut noen sterke sektorskiller for å oppnå et felles syn på hvordan vi skal hjelpe de unge med deres sammensatte utfordringer samtidig? Blir dette den ambisiøse utfordringen som 0-24 samarbeidet har satt i gang? Sosiale innovasjonstanker bør ønskes velkommen for å finne løsninger på dette felles samfunnsoppdraget vi har for målgruppen, som er neste generasjons skattebetalere.

Summary The purpose of this study is to investigate how institutions that helps young people through their education incorporates so the level of completion (completion rate) increases, in high school education programs. This theme is highly relevant such as gaining more knowledge since the level of completion in Norwegian education programs at high school level, is low. This is despite high focus from the government to counteract dropouts. What is the actual problem related to this? May it be related to actions that intents to influence what the young people claim to be reasons for dropout? Research and literature based on young people, gives a picture of the rather complex and complicated challenges that relates to interruption during education. Interruptions is a result of a long history of challenges and low sense of achievement. The challenges young people tell us about are so multiple that they need help from multiple instances to get through their educational program. This thesis has a psychological phenomenological approach, where actors from three different sectors and at two levels are interviewed using an interview guide. The questions from the interview guide gave the opportunity to do an in depth interview where the interviewer had good conversations on the subject collaboration between actors within a co-creation case, where the main goal is to keep the student in the educational program with adequate support. This study state that actors that are located at the same place has a subjective feeling that their work towards their target group is more efficient, productive and has a higher quality than if they were located in different sectors and in unmitigated organizations. They back up this argument with the fact that they are co-creating at the same time. There is a lot of good work done towards this target group that are focused on in this thesis that should have been spread out to different methodological approaches on a national level. Many good initiatives are kept local, unfortunately. Is the expertise in innovation to low? On a national level, there are studies towards challenges with cooperation across sectors. 0-24 – cooperation is the newest approach on this area and is said to be an ambitious process. This is a type of cooperation needed to consider the challenges the young people points at as complex challenges, which need aid from several sectors at once. The challenge may be the different forms of governance in which the sectors are organized. The differences here mean that we look at the challenge the young people have with different views and that we have different medicine to help young people. Will this be the ambitious challenge of the 0-24 cooperation? Social innovation thoughts should be welcomed in terms of finding solutions to this common mission/task we got in our community for this target group, which is to find solutions to this joint community engagement we have for the target group, who are next generation taxpayers.