Rettigheter for elever med behov for ASK. En kvalitativ studie om læreres opplevelse og praktisering av rettighetene til elever som har behov for ASK.

Abstract

Gjennom denne masteroppgaven har jeg forsøkt å finne svar på hvordan elever som har behov for Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) får oppfylt sine rettigheter. Lovverket ble endret i 2012, og Norge ble da det eneste landet i verden med en lovfestet rett for elever med behov for ASK. Det eksisterer i dag en del forskning knyttet til ASK både nasjonalt og internasjonalt. Likevel er det lite forskning som omhandler elevenes rettigheter. Gjennom problemstillingen «Hvordan opplever lærere i grunnskolen rettighetene og praktiseringen av ASK»? har jeg forsøkt å få en utvidet forståelse og økt kunnskap på området. Prosjektet har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Jeg benyttet et kvalitativt forskningsintervju for å innhente datamateriale til studien. Ettersom jeg har forsøkt å få tak i deltakernes livsverden og opplevelser rundt tematikken, knyttes dette til den fenomenologiske tilnærmingen. Den hermeneutiske tilnærmingen har gjort seg gjeldende i tolkningsarbeidet, ved at jeg tok utgangspunkt i den hermeneutiske sirkelen. Valg av deltakere er basert på en kombinasjon av strategisk utvalg og tilgjengelighetsutvalg. Dette betyr at deltakerne er valgt fordi de har noe å fortelle om fenomenet som jeg ønsker å opplyse. Funnene kan tyde på at lovpresiseringen som kom i 2012 har vært positiv med tanke på å sette ASK-elevenes rettigheter på dagsorden, samt i forhold til gjennomslag for søknader og tilrettelegging for elevene. Til tross for opplevelsen av at kompetansenivået har økt de senere årene, påpeker lærerne at det mangler kompetanse i praksisfeltet, samt at eksisterende kompetanse blir hos de få personene som jobber med eleven. Lærerne uttrykker bekymring over bruken av ufaglærte til opplæring av elever med behov for ASK, og er skeptiske til om dette vil bedre seg til tross for regjeringens vedtak av juni 2017, som skal sikre ASK-elevene opplæring av faglærte med nødvendig kompetanse. Bruk av skjønnsmessige begrep i lovverket åpner for at rettighetene tolkes og praktiseres ulikt, noe som også fremkommer av svarene til lærerne.

Summary This master’s thesis investigates how the rights of students in need of Augmentative and Alternative Communication (AAC) are being fulfilled. In 2012, Norway became the only country in the world to make access to AAC a legal right for students. While there is currently research related to AAC both nationally and internationally, there is little research concerning students’ rights. This study addresses the following research question: How do teachers in primary school experience the rights and practice of AAC? This study generates a broader understanding of this issue and provides novel insights. This study uses both phenomenological and hermeneutical approaches. The study includes qualitative research through the use of interviews. Attempting to understand participants' world views and experiences about thematic follows a phenomenological approach. A hermeneutical approach applies to the interpretative components of this thesis and begins with the hermeneutical circle. The selection of participants is done by the principle of strategic availability. This means that participants are chosen because they have something to tell about the phenomenon that I wish to enlighten. The findings indicate that the change in legislations in 2012 was positive in regard to place students’ right to AAC on the agenda, as well as in terms of impacting its applications and facilitation for students.

Despite the fact that teachers express that the competence has increased in recent years, their statements indicate that there is still a lack of competence in the field of practice. Furthermore, the teachers claim that the competence of AAC stays among the few who work closest to the student. Teachers expressed concern over the use of unskilled teachers, training students in need of AAC and are sceptical of whether the situation will improve despite a government decision in June 2017 attempting to ensure AAC students are trained with skilled workers. The use of discretionary concepts in the legislation allows for the rights to be interpreted and practiced differently, as also expressed by the teachers.