Skrivinga sin plass i norskopplæringa for vaksne innvandrarar. Ein kvantitativ studie av korleis lærarane arbeider med skriveopplæringa

Abstract

Summary Through a survey I have tried to answer the question for this master thesis: How do teachers who teach adult immigrants Norwegian work with writing tuition? It is a political goal that the immigrants learn Norwegian quickly, so they more rapidly can be integrated into the society. There is not much research on how writing tuition is done, and the objective of this master thesis has been to accumulate knowledge in this field. The survey was sent out electronically in November and December 2018 to teachers working with adult immigrants. The teachers were selected due to a spread in location, size and public/ private sector. 136 teachers completed or partly completed the survey, which gives a response rate at 48,7 %. The survey led to these findings: Cloze tests and answering questions are the writing tasks most teachers report that the students write every day/ every week. It seems like The Norwegian language test affects what kind of texts the students write, how long the texts are and what kind of texts the teachers use as example texts. More than half of the teachers use process-oriented writing, i.e. they spend time preparing the students for the writing tasks, they let the students write several drafts for the same text, and they guide the students during the writing process. When the texts are finished, the students keep them for themselves. Publishing the texts is not very common. It can be motivating for the students to write for other readers than the teacher. The Curriculum in Norwegian and Social Studies is founded on a communicative approach to language, but when teachers correct the students’ texts, most teachers report that they often comment on spelling, punctuation and grammar. Not many teachers report that they often comment on which language level the text holds. The majority of teachers report that they often/ sometimes find it difficult to know how to give the students feedback. Almost all respondents report that they often/ sometimes find it useful to discuss feedback/ assessment with their colleagues, and that they often/ sometimes want more time to discuss writing/ feedback. It is important to discuss text assessment to avoid subjective practices. Thus developing good assessment communities should be facilitated

Samandrag Gjennom ei spørjeundersøking har eg freista å finne svar på problemstillinga for denne masteroppgåva: Korleis arbeider lærarar i norskopplæring for vaksne innvandrarar med skriveopplæring? Frå politisk hald er det eit mål om at innvandrarane skal lære norsk raskt, slik at dei fortare kan bli integrert i samfunnet. Det er gjort lite forsking på korleis skriveopplæringa føregår, og målet med masterprosjektet har difor vore å auke kunnskapen på feltet. Spørjeundersøkinga vart distribuert elektronisk i november og desember 2018 til lærarar i vaksenopplæringa. Lærarane var plukka ut med tanke på spreiing når det gjaldt geografi, størrelse på opplæringsstad og kommunal/ privat sektor. 136 lærarar svarte på heile eller delar av undersøkinga, noko som gir ein svarprosent på 48,7. Funn i undersøkinga viser at å svare på spørsmål og utfyllingsoppgåver er dei teksttypane flest lærarar seier at deltakarane skriv kvar dag/ kvar veke. Norskprøva ser ut til å påverke kva type tekstar deltakarane skriv, kor lange tekstar deltakarane produserer og kva tekstar lærarane bruker som modelltekstar. Godt over halvparten av lærarane oppgir å jobbe prosessorientert med tekstskaping. Det vil seie at dei bruker tid på å førebu skriveaktivitetar, lar deltakarane levere fleire utkast til same tekst, og rettleier deltakarane undervegs i skrivinga. Når tekstane er ferdige, er det mest vanlege at deltakaren får teksten tilbake og tar vare på han sjølv. Å bruke tekstane vidare er ikkje like utbreidd. Det å skrive autentiske tekstar for andre lesarar enn læraren, kan verke motiverande for skrivinga. Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar bygger på eit kommunikativt språksyn, men når lærarane kommenterer tekstane til deltakarane, seier fleirtalet at dei ofte kommenterer rettskriving, teiknsetjing og grammatikk. Det er ikkje like utbreidd å kommentere korleis teksten kommuniserer eller kva språknivå teksten er på. Fleirtalet av lærarane uttrykker dei ofte/ av og til synest det er vanskeleg å vite korleis dei skal gi tilbakemelding på tekstane som deltakarane skriv. Nesten alle lærarane uttrykker at dei ofte/ av og til synest det er nyttig å diskutere tilbakemelding/ vurdering med kollegaer, og 9 av 10 ønsker ofte/ av og til meir tid til å diskutere skriving/ vurdering i kollegiet. Det å få opplæring i og diskutere vurdering av tekstar er viktig for at vurderinga skal bli minst mogeleg basert på skjønn. Det bør difor leggast til rette for at lærarane får utvikle gode vurderingsfellesskap.