Leseopplæring i videregående. En studie om tilrettelegging for leseutvikling gjennom fordypningsoppgaven i norsk for vg3

Abstract

Det siste året på videregående, nærmere bestemt Vg3, skal elevene gjennomføre en selvvalgt, selvstendig og utforskende fordypningsoppgave. Læreplanen legger opp til at elevene skal gjennomføre en selvvalgt studie som omhandler enten litteratur, språk eller et annet norskfaglig emne. Mange forbinder fordypningsoppgaven i norskfaget med lesing. Det er ikke uvanlig at det har blitt lest mellom tre og fire bøker i forbindelse med denne oppgaven. Det finnes skoler som krever at elevene skal lese minst tre bøker, mens andre skoler stiller få krav. Læreplanen, derimot, gir ingen føringer for lesemengden. Vi har i hovedsak to ulike grupper med studieforberedende linjer på Vg3. Den ene gruppen går studiespesialiserende linje, mens den andre gruppen bygger videre fra Vg1 og Vg2 yrkesfag til påbygging til generell studiekompetanse. Den sistnevnte gruppen har, på bakgrunn av statistikk, større variasjoner i både leseferdigheter og motivasjon blant elevene. Noen av elevene har ikke lest en eneste bok før de starter med fordypningsoppgaven. Denne masteroppgaven handler om hvordan lærere kan legge til rette for at elever med ulike leseferdigheter kan lykkes med fordypningsoppgaven i norsk på Vg3, påbygging til generell studiekompetanse. I denne kvalitative studien har jeg intervjuet seks lærere fordelt på fire ulike skoler og steder i Norge. Det viser seg at det er ulikt fra lærer til lærer hvordan de utnytter mulighetene fordypningsoppgaven gir til å utvikle elevenes leseferdigheter. De viktigste funnene viser at det er ulik grad av tilpasning i forhold til lesemengde og leseopplæring underveis, og at det er ulikt hvilke muligheter lærerne gir elevene i forhold til selvvalg. Dette kan være med på å påvirke resultatene til elevene.

Summary On the third year of upper secondary school in general study, the curriculum of the Norwegian subject deals with an in-depth study topic, and there are different ways how to solute this task. The curriculum requires it to be a self-chosen study in literature, language or other topics from the Norwegian subject. Many people associate the in-depth study topic in the Norwegian subject with reading. The tradition is to read three or four books as a part of the task, but now, the curriculum does not longer give any restrictions among the reading quantity. Still, many schools restrict that the students must read at least three books. Other schools may not have any restrictions. Mainly, there are two different groups of third year general studies. One with a specialization in general studies, and a second group, which goes from vocational studies to take the extension to general studies. The group last mentioned, contains (by statistics) students with a high variety of literacy and motivation. Some students might not have read a single book before they start the in-depth study topic in the Norwegian subject. This master thesis deals with the question on how teachers can guide their students on the extension to general studies, with different reading skills, to succeed the in-depth study topic in the Norwegian subject. In this qualitative study I have interviewed six teachers from four different schools and places in Norway. How teachers exploit the opportunities the in-depth task gives to improve the students reading skills, differs from one teacher to another. The most important findings of this study are that the way the six teachers adapt their teaching of reading literacy for their students, differs. Additionally, the way teachers approve the students’ self-determination also differs. Among other aspects, both can affect the students’ results