Overgangsprosessen med start i barnehagen for små barn – moglegheiter for brubygging mellom heim og barnehage. Ein kvalitativ intervjustudie med personale og foreldre om overgangsprosessen

Abstract

Tema i denne studien er barnehagen sin praksis for overgangsprosessen med start for deiyngste barna, og foreldre og personale sine erfaringar og opplevingar omkring denne praksisen. Søkjelyset er retta mot dei yngste barna i barnehagen, der ein har fylgt barnehagen sin praksis for overgangsprosessen i samband med tre eittåringar sin start i barnehage. Undersøkinga si problemstilling er: Kva er barnehagen sin praksis for overgangsprosessen for dei små borna og korleis erfarer og opplever foreldra og personalet denne? Undersøkinga er gjennomført som kvalitativ studie med fokusgruppeintervju og individuelle intervju, samt analyse av dokument barnehagen brukar i overgangsprosessen. Dokument som er samla inn består av barnehagen sin skriftlege kommunikasjon med foreldre i samband med denneovergangsprosessen, samt Power Point brukt i foreldremøte. Tal frå Statistisk sentralbyrå (2020) syner at andel barn 1-2 år som går i barnehage var 84,4 %i 2019. Praksis for overgangsprosessen vil vere av betyding for korleis overgangen vert erfart og opplevd av borna, foreldre og personale. Resultat i denne undersøkinga viser at Veslebakken barnehage og avdeling Solstova sin praksis for overgangsprosessen med borna sin start i barnehagen legg til rette for grunnleggande forbindelsar og prosessar mellom heim og barnehage før borna startar i barnehagen. Forbindelsane består av møtepunkt og kommunikasjon mellom heim og barnehage og gjer det mogleg for foreldre og personale kvar for seg og saman å førebu borna sin start i barnehagen. Desse resultata blir analyserte og tolka i lys av den bioøkologiske modellen av Bronfenbrenner (1979, 2005). Det synest vere ein samanheng mellom tidlegare erfaringar og opplevingar og forventningar til overgangsprosessen i fasane før, under og etter borna sin start i barnehagen. For nye foreldre og foreldre som har opplevd utfordrande overgangar tidlegare, synest forbindelsane og prosessane å vere av større betyding enn hos foreldre som har gode erfaringar og opplevingar frå tidlegare overgangar. Studien finn også ein samanheng mellom barnehagensin praksis for overgangsprosessen og både foreldre og personale si oppleving av ein positiv overgang frå heim til barnehage for dei yngste borna.

Summary The theme of this study is the transition process starting with the youngest children in kindergarten, and the experiences of the parents and staff around this practice. The spotlight is directed at the youngest children in the kindergarten, where three one-year-olds are studiedthrough the transition process. The overall research question for the study is: What is the kindergarten’s practice of the transition process for the three children and how do thechildren, their parents and staff in the kindergarten experience this process. The study is conducted as a qualitative study with focus interviews and individual interviews as well as document analyses. Documents collected are based on the kindergartens communication and contains written communication with parents in connection to the transition process, as well as Power points used in meetings with the parents. Data from Statistics Norway (2020) show that 84.4 % of the children at the age 1-2 years are attending daycare in 2019. Practices for the transition process will thus be important for howthe transition is experienced by the children, parents and staff. Results in this study show that “Veslebakken kindergarten” and “Solstova department” conduct a practice for the transition process where they emphasize facilitation of basic connections between home and kindergarten before the child start in kindergarten. This connection consists of a meeting point and communication between home and kindergarten,and thus make it possible for parents and staff to together prepare the child for their start inkindergarten. The results are analyzed and interpreted using Bronfenbrenner’s (1979, 2005) bio-ecological model. This study finds that there seems to be a connection between past experiences, new experiences and expectations in relation to the transition process based on the phases; prestart, during the start and after the child has started in the kindergarten. For new parents and parents who have experienced a challenging transition process earlier, connections and processes appear to be of greater significance than for parents who have experiences fromearlier transitions or good experiences. The study also finds a connection between the preschool’s practice of the transition process and both parents and staffs experiences of a positive transition from home to kindergarten for these one-year-olds.