Med kulturkaoset i kroppen? En diskursanalyse av den tredje spiseforstyrrelsen
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2721351Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Helse- og sosialfag [55]
Sammendrag
Overspisingslidelse har fått økt oppmerksomhet de siste årene, særlig etter 2013. Nå er denne spiseforstyrrelsen en selvstendig diagnose i både DSM-5 og ICD-11, og i Norge har vi fått nye retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Flere personer med overspisingslidelse står frem i mediene og forteller om sin historie, og artiklene suppleres med intervjuer med ulike fagpersoner ogbrukerorganisasjoner. Valg av tema er basert på mitt egne ambisjoner og ønske om økt fokus på denne spiseforstyrrelsen spesielt, og generelt på sammenhenger mellom psykisk helse og forhold ved det samfunnet vi lever i.
Spiseforstyrrelser regnes som plastiske lidelser og knyttes særlig til vestlig kultur. For å få med dette elementet av kulturkontekst, har jeg valgt å benytte diskursanalyse som forskningsmetode. Dette er en deskriptiv og teoretisk fortolkende som bygger på et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Dette perspektivet vektlegger språkets betydning for hvordan vi forstår oss selv og verden rundt oss. Dermed kan man avdekke hvordan sosiale virkeligheter konstrueres ved å analysere språket i bruk. Derfor har jeg analysert tekster publisert i den norske offentligheten: artikler i aviser og magasiner, blogger, podcaster og nettsidene til sentrale aktører på helsefeltet.
I datamaterialet har jeg identifisert fire «stemmer»: «fagstemmene», «erfaringsstemmene», «støttestemmene», og «journaliststemmene». Til disse stemmene har jeg stilt det overordnede forskningsspørsmålet om hvilke løsninger de foreslår om hvordan man kan bli frisk fra overspisingslidelse. Ut fra disse løsningsforslagene har jeg sett på hvilke verdier, ideologier og spenninger mellom individ og samfunn som kommer til syne. Et av funnene i analysen er at mange av løsningsforslagene handler om at individet som endre seg. Det ser også ut til å være usikkerhet knyttet til spørsmålet om hvor mye ansvar som bør plasseres på individet for den livsstilsatferden som overspisingslidelsen medfører. Min konklusjon basert på funnene i analysen, er at det foregår en kamp mellom en medisinsk diskurs og en moralsk diskurs knyttet til overspisingslidelse. Kulturelle verdier og ideologier som vi kan knytte til dagens samfunnskontekst kommer også frem i mine tolkninger av diskursanalysen. Det blir spennende å følge med på utviklingen de kommende årene. Summary
The attention to Binge Eating Disorder (BED) has increased over the last years, especially after 2013. Today, BED has become an independent diagnosis in both DSM-5 and ICD-11. In 2017 we also received new guidelines for early detection, diagnosis and treatment in Norway. Recently more people with BED has told their stories in the media. And the articles often includes statements from health professionals and organizations. The choice of topic is based on my own ambition, and desire, to shed a light on this eating disorder. Together with an interest in possible connections between our psychic health and the society we live in.
Eating disorders are considered to be plastic, and is especially connected to modern Western cultures. In order to include this element of cultural context, I have chosen to use Discourse Analysis as my research tool. This is an descpriptive study with theorethical interpretations, and it is built upon a perspective of social constructionism. According to this perspective the language plays a crucial role in how we understand our selves and the world around us. Therefore we can uncover how social realities is constructed by analysing the language in use. For this reason I have chosen to analyze texts published in norwegian newspapers, magazines, blogs, podcasts and websites belonging to major health organizations.
I have identified four «voices» in my analysis: «the professionals», «the self-experienced», «the support voices» and «the journalist-voices». Faced with these voices in my data material, I have asked one main question: What solutions do they propose in relation to how people with BED can be successful in their recovery? How is cultural values, ideologies and tensions between actor and structure reflected in these answers? One of the findings in my study is that several of the solutions reflects an opinion that the person has to change. It seems to be uncertainty connected to the question of: How much responsibility should be placed upon the individual regarding the lifestyle-actions that is caused by BED? Based on the findings in my analysis, the conclusion is that there seems to be an ongoing argument between a medical discourse and a moral discourse. The findings also support, that this argument is influenced by several cultural values and ideologies often associated with todays western society. In my opinion it will be exciting to follow this discussion over the next years.