«Det må komme fra ungdommene sjøl». En kvalitativ studie om ungdomsmedvirkning

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler ungdomsmedvirkning. Ungdommer under 18 år har ikke stemmerett, slik at medvirkning er deres eneste mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen. Masteroppgaven har sett på hvordan ungdom kan rekrutteres og motiveres til medvirkningsprosesser. Det er spesielt sett på hvordan det kan arbeides for å få frem en mangfoldig ungdomsmedvirkning, og hvordan de ulike ungdomsstemmene kan ivaretas i medvirkningsprosessene. I masteroppgaven er det er benyttet kvalitativ metode. Det er intervjuet 10 prosjektledere fra 8 ulike kommuner. De har vært prosjektledere for prosjekter tilhørende to program i Helsedirektoratet. Alle de intervjuede prosjektlederne har kunnskap og erfaring fra ungdomsmedvirkning. De har hatt en stor rolle i prosjektene med å igangsette og følge opp medvirkningsprosessene. Resultatene viser at de fleste prosjektlederne hadde fokus på å rekrutterte ulike typer av ungdommer. Det ble ofte opprettet faste medvirkningsgrupper med ungdom. Skolene var også en god arena å anvende til medvirkning da det her er ulike ungdomsgrupper. Prosjektlederne benyttet ulike metodikker for å få frem de unges stemmer, og de vektla at alle ungdommene skulle få fremmet sine forslag og innspill i møter og dialoger. Det var viktig for dem at ulike ideer kom frem. Prosjektlederne vektla at medvirkningen skulle være reell. De har vist til konkrete tiltak som viser at ungdommenes forslag og ideer har ført til tydelige resultater. Det at medvirkningen er reell, blir til en motivasjonsfaktor for at ungdommene fortsetter medvirkningen. Når ulike typer av ungdommer medvirker, gir det et bredt tilfang av synspunkter, ideer og forslag til lokale utviklingstiltak som er viktige for ungdommen. I tillegg kan ungdomsmedvirkning bidra til andre positive effekter for de deltakende ungdommene, så som mestringstro og tilhørighet til sitt lokalsamfunn.

Abstract This master thesis is about youth participation. Adolescents below 18 years old do not have the right to vote, meaning their participation is the only way for them to contribute to community development. This master thesis has looked at how adolescents can be recruited and motivated to participation processes. In particular, it is looking at how it can be worked towards to bring a more diverse youth participation, and how the different youth voices can be kept throughout the process. In this master thesis a qualitative method is used. Ten project managers from 8 different municipalities have been interviewed. They have been the project managers for projects relating to two programs in the Norwegian Directorate of Health. All those interviewed have knowledge and experience coming from youth participation. They have played a major role in setting and following up on the participation process. The results show that most of the project managers had focused on recruiting different types of adolescents. It was often established their own adolescent groups. The schools were also a good arena to turn to participation, considering they house diverse types of adolescents. Project managers used a diverse set of methods to get across different adolescent voices, and they emphasized that all adolescents should be able to have their suggestions and inputs in meetings and dialogues. It was important to them that different ideas came forward. The project managers put weight on that all participation should be real. They have shown concrete interventions that prove that adolescents' inputs and ideas had caused evident results. That the participation was real, becomes a motivational factor so that adolescents continue this participation. When different types of adolescents contribute, it gives a wide resource of different views, ideas and proposals to local development projects that are important to adolescents. In addition, youth participation can lead to positive effects for the participating adolescents, like the feeling of mastery and belonging to one's society.