Ein studie av kvinner i etableringsfasen. Eit kjønnsperspektiv på fråflyttingsproblematikken
Master thesis
View/ Open
Date
2020Metadata
Show full item recordCollections
- Samfunnsplanlegging [69]
Abstract
Samandrag
Sentralisering er eit aktuelt tema i Noreg. Folk har flytta frå små stader ganske lenge, men ein legg meir merke til det no. Det tek til å vise att på landsbygda. I denne oppgåva har eg eit kjønnsperspektiv og eg studerer kvinner. Eg ynskjer å utforske kvifor nokre vel som dei gjer, analysert gjennom tre aksar: klasse, utdanning og kjønn. Teorien er knytt til kvar av dei tre aksane. Eg har brukt etablert teori, biografiar og statistikk.
Problemstillinga er: Kva kan vere avgjerande for at ei kvinne vel å bli buande i heimbygda eller flyttar til ein by?
Dei tre forskingsspørsmåla er:
1. Korleis definerer unge kvinner frå ulike sosiale lag eit godt liv, og opplever dei å havalfridom til å velje kva dei vil bli og kvar dei vil bu uavhengig av familiebakgrunn?
2. Kva kan påverke unge kvinner sine val, og erfarer dei at høgare utdanning kan endre deirabilete av seg sjølv og kvar dei opplever å høyre til?
3. Korleis kan unge kvinner definere si eiga rolle i heimbygda, og likevel kjenne segakseptert?
Eg har brukt kvalitativ metode, og har intervjua åtte unge kvinner. For å bevare anonymiteten til kvinnene, har eg brukt pseudonym. Nokre stader har eg endra på utsegner, for å gjere det umogleg å kjenne dei att.
Ei enorm mengde faktorar kan ha påverknad på to av dei viktigaste vala i kvinner sine liv: Kva utdanning ho skal ta, og kvar ho skal etablere seg. Eg var først og fremst ute etter informantane mine sine personlege erfaringar. Deretter at oppgåva kanskje kunne leie til større forståing, eller råd til politikarar og planleggarar.
Utifrå materialet mitt, kan det sjå ut som om det er ulikskap mellom dei som tek høgare utdanning og dei som ikkje gjer det, og kva dei ser på som viktigast i livet sitt. Dei som ikkje tek høgare utdanning ser ut til å vere meir opptekne av dei nære ting, som å vere fornøgd, vere lukkeleg og ha nok, medan ein hos dei med høgare utdanning finn nemnt det å tene nok, og vere sikra jobb. Informantane mine som er bevisst på at dei vil bu i heimbygda i framtida, vel ei utdanning der får jobb i lokalt. Andre vel å utdanne seg i det dei trivest med, utan tanke på kvar dei får seg jobb, og det kan vere eit resultat av tilfeldige val. Kva du vel kan vere kjønnsbestemt, slik som i resten av landet. Informantane mine som bur i små bygdesamfunn, vel meir tradisjonelt utifrå kjønn enn dei som bur i by. Å bu i ei bygd kan på den eine sida bli oppfatta som trygt, på den andre sida som om ein blir overvaka. Å skilje seg ut er ikkje enkelt. Det betyr mykje dersom ein har nettverk og familie som bekreftar og backar deg opp. Summary
Centralization is an applicable term in Norway. People have been moving from small places quite a long time, but one takes more note of it now, as depopulation is becoming more evident in the rural districts. In this thesis I apply a gender perspective and I study women. I want to explore why things turn out as they do, analyzed along three analytical axes: class, education and gender. The theory is connected to each of the three perspectives. I have used established theory, biographies and statistics to enlighten the discussion.
The Thesis Question is: What can be decisive for a woman`s decision to stay in the countryside or move to a city?
The three research questions are:
1. How do women from different classes in society define a good life, and do they havefreedom of choice in terms of what they want to be and where they want to live, regardless of family background?
2. What can affect young women`s choices and do they experience that higher educationchange their sense of self and belonging?
3. How can a young woman define her own role in the countryside, and yet be accepted?
I have used qualitative research method and have interviewed eight young women. To preserve the anonymity of my informants, I have used pseudonyms. Some places I have made slight changes in their statements, just to make it impossible to recognize.
A huge number of factors can have influence on two of the women`s most important choices in life: Which education should she choose and where to settle down. I was primarily looking for the experiences of my informants, and secondly the thesis maybe could lead to greater understanding and some advice for policymakers and regional planners. Based on my material, it may look like there are differences between those who choose higher education and those who do not, with regards to what they consider most important in their lives. Those who do not choose higher education seem to be more concerned with being satisfied, being happy and having enough, while those with higher education consider earning enough and job security to be primary priorities. The informants who prefer to live in the countryside in the future, choose an education which will secure them a job in the local area. Other informants choose to educate themselves within something they enjoy without considering where they want to live, or it can be a result of random choices. What they choose may be gender specified, like in the rest of Norway. My informants who live in the countryside choose more traditionally than those who live in a city. To live in a village can on one hand be perceived as safe, but on the other hand it can create a feeling of being monitored. Being different is not easy. It means lot to have a network and a family for acknowledgement and support.