Morsmålsstøtte i norskopplæringen. Hvilken erfaring har lærere med morsmålsstøttet norskopplæring for voksne innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn?

Abstract

Morsmålet er et uvurderlig verktøy for innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn som skal lære seg norsk i et skolemiljø. Dette er en kunnskap vi har hatt lenge, men fortsatt i liten grad evner å inkorporere i opplæringen av voksne innvandrere. Jeg har derfor funnet det interessant å belyse noen erfaringer, både suksesskriterier og utfordringer knyttet til å aktivisere morsmålet i læringsarbeidet. Funnene i denne studien viser at lærere som aktivt legger til rette for morsmålsstøttet norskopplæring, har en grunnleggende forståelse for de utfordringer og behov deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn møter opplæringssituasjonen med. Intervju og observasjoner viser at lærere, språkhjelpere og deltakere ser store fordeler ved å kunne benytte deltakernes morsmål som redskap i norskopplæringen. Nytteverdien knytter seg til forståelse av både språk og kultur, og til motivasjon og identitet. Informantene er opptatt av at forståelse er en forutsetning for å lære og at forankring er en forutsetning for motivasjon. De erfarer at forståelse og forankring oppnås gjennom morsmålet. Funnene stemmer godt overens med teori og tidligere forskning på feltet. Informantene opplever det som utfordrende å få aksept for at deltakernes morsmål spiller en sentral rolle i norskopplæringen. Dette gjelder både i og utenfor virksomheten. Dette kan handle om kompetanse og språksyn, om at læreplanen ikke i tilstrekkelig grad forplikter til å anvende morsmålet i språkundervisningen og at morsmålsspørsmålet over lang tid har vært en del av den betente innvandringsdebatten.Funn som avviker fra teori, eller viser liten grad av samsvar informantene mellom, kan knyttes til det relativt lave språknivået (norsk) til de som utøver morsmålsstøtten i de undersøkte virksomhetene

The mother tongue (first language) is an invaluable tool for immigrants with little or no school background who are to learn Norwegian in a school environment. This is a knowledge we have had for a long time, but still only to a small extent able to incorporate in the education of adult immigrants. I have therefore found it interesting to shed light on some experiences, both success criteria and challenges related to activating the mother tongue in the learning process. The findings of this study show that teachers who actively facilitate mother tongue-supported Norwegian language teaching have a basic understanding of the challenges and needs of participants with little or no school background. Interviews and observations show that teachers, language helpers (assistants) and participants see great advantages in being able to use the participants' mother tongue as a tool in Norwegian language teaching. The usefulness is related to understanding both language and culture, and to motivation and identity. The informants are concerned that understanding is a prerequisite for learning and that anchoring is a prerequisite for motivation. They find that understanding and anchoring is achieved through the mother tongue. The findings agree well with theory and previous research in the field. The informants find it challenging to gain acceptance that the participants' mother tongue plays a central role in Norwegian language teaching. This applies both inside and outside this area of work. This may be about competence and language, that the curriculum does not sufficiently oblige to use the mother tongue in language teaching and that the mother tongue issue has, for a long time, been part of the inflamed immigration debate. Findings that deviate from theory, or show a small degree of agreement between the informants, can be linked to the relatively low language level (Norwegian) of those who exercise the mother tongue support in the companies surveyed.