| dc.description.abstract | Å tro og å praktisere vår tro er en rett vi alle har. Hvordan forholder vi oss til tro på institusjonene for psykisk helsevern i dag? Er troen også en rett for mennesker som i perioder bor der? I denne oppgaven undersøkes på hvilken måte sosialarbeideren kan imøtekomme religiøsitet på institusjoner i psykisk helsevern, og hvordan dette kan være en ressurs for mennesker med langvarige psykoselidelser. For å gjøre dette skal vi se i hvilken grad religiøsitet kan knyttes til Antonovskys begrep «opplevelse av sammenheng». Det er dette begrepet og sentrale elementer ved religiøsitet som vil utgjøre det litterære grunnlag. Som sosialarbeidere skal vi se hele mennesket. Når vi så møter religiøse individ, må religion naturligvis inngår i dette. Denne plikten gjelder alle brukere, også mennesker med langvarige psykoselidelser. Religiøsitet er derimot et tema som ofte neglisjeres i sosialt arbeid sin utdanning og praksis. Dette er en teoretisk oppgave som baserer seg på eksisterende litteratur og forsking på feltet. I diskusjonen kobles de ulike teoretiske perspektivene sammen med forskning på feltet for å finne svar på problemstillingen. Sunn religiøsitet kan se ut til å være en kilde til sammenheng i møte med psykosen. Gjennom ritualer, praksiser, felleskap og egen tro kan mening skapes i en heller kaotisk tilværelse. For at religiøsiteten ikke skal ta destruktive former er det sentralt at sosialarbeideren aktivt imøtekommer pasientens religiøsitet. | en_US |
| dc.description.abstract | Abstract
To believe and to practice our faith is a right we all have. How do we relate to faith in the institutions of mental health care today? Is faith also a right for people who at times live there? This thesis examines how the social worker can accommodate religiosity in mental health care institutions, and how this can be a resource for people with long-term psychotic disorders. To do this, we will see the extent to which religiosity can be linked to Antonovsky's concept of "sense of coherence". It’s this concept and central elements of religiosity that will form the literary basis. As social workers, we must see the whole person. When we then meet religious individuals, religion must of course be included. This duty applies to all users, including people with long-term psychotic disorders. Religiosity, on the other hand, is a topic that is often neglected in social work's education and practice. This is a theoretical thesis based on existing literature and research in the field. In the discussion, the different theoretical perspectives are linked together with research in the field to find answers to the problem. Healthy religiosity may seem to be a source of SOC for persons with psychotic disorders. Through rituals, practices, fellowship and one's own faith, meaning can be created in a rather chaotic existence. In order for religiosity not to take destructive forms, it is important that the social worker actively respects and accommodates the patient's religiosity. | |
