Ungdomsskoleelevenes perspektiv på egen motivasjon i koronatiden. En kvalitativ studie av elever på 10. trinns erfaringer med egen motivasjon for læring i digital hjemmeskole

Abstract

Abstract Abstract The theme of this master's dissertation is student motivation in school. As a result of the outbreak of the Covid-19 pandemic, all Norwegian schools were shut down. The consequence of this was that students had to be taught in their home environment through distance learning. The study is based on students' experiences with their own motivation for learning over a longer period of time, where students have been taught both in the physical classroom and during digital home schooling. The purpose of this study is to increase knowledge about the consequences of the closure of schools during the Covid-19 pandemic for students' motivation in the school context. The following research question has been chosen for this study: How do upper secondary school students experience their own motivation for learning, before and during the period of digital home schooling? The study uses a qualitative approach. Collection of empirical data materials has been done using letter method and interview. The sample in the survey consisted of 24 students and two of their teachers in the 10th grade at a upper secondary school in Møre og Romsdal. The empirical data material was analyzed using a theme-centered approach. Self-determination theory’s three basic needs for humans - autonomy, competence and belonging - have been used as main categories in the analysis. The results of the study show that the home school context contributed to changes in working methods, the opportunities to differentiate learning activities, follow-up of student progression became more demanding, and the social community was transferred from the classroom to digital platforms. These changes have had a positive effect on the students' motivation for learning. The students reported increased freedom of action during the learning activity, being able to work in calmer environments, and experienced being assigned reasonable teaching programs. On the other hand, the changes had a negative effect on students’ motivation for learning. Students' ability to concentrate was challenged in the home environment, work methods were perceived boring and undemanding, and the lack of social interaction was a challenge for some. Based on this, it appears that the student voice illuminates both strengths and obstacles in various conditions in the learning environment, when it comes to their own motivation for learning.

Sammendrag Temaet for denne masteravhandlingen er elevmotivasjon i skolen. Som en følge av Covid-19- pandemiens utbrudd ble alle norske skoler nedstengt. Konsekvensen av dette var at elever måtte undervises i sine hjemmeomgivelser gjennom fjernundervisning. Studien er basert på elevers erfaringer med egen motivasjon for læring over et lengre tidsaspekt, hvor elevene har blitt undervist både i det fysiske klasserommet og under digital hjemmeskole. Formålet med denne studien er å øke kunnskapen om hvilke konsekvenser nedstengningen av skoler under Covid-19-pandemien har hatt for elevers motivasjon i skolekonteksten. Følgende problemstilling er valgt for denne undersøkelsen: Hvordan erfarer ungdomsskoleelever egen motivasjon for læring under perioden med digital hjemmeskole? Studien benytter en kvalitativ tilnærming. Innhenting av empiriske datamaterialer har blitt foretatt ved hjelp av brevmetode og intervju. Utvalget i undersøkelsen bestod av 24 elever og to av deres kontaktlærere på 10.trinn ved en ungdomsskole i Møre og Romsdal. I arbeidet med de empiriske dataene ble disse analysert ved hjelp av en temasentrert tilnærming. Ut ifra selvbestemmelsesteoriens tre grunnleggende behov – autonomi, kompetanse og tilhørighet – har disse blitt benyttet som et grunnlag for hovedkategoriene i analysen. Resultatene i studien viser at hjemmeskolekonteksten bidro til endringer i arbeidsformer, mulighetene til å differensiere læringsaktivitetene, oppfølging av elevens progresjon ble mer krevende, og det sosiale fellesskapet ble overført fra klasserommet til digitale plattformer. Disse endringene har hatt en positiv effekt på elevenes motivasjon for læring, gjennom at elevene opplevde økt handlingsfrihet under læringsaktiviteten, fikk arbeide i roligere omgivelser, og opplevde å få tildelt undervisningsopplegg som var overkommelige. På en annen side hadde endringene en negativ effekt på elevenes motivasjon for læring, gjennom at elevers konsentrasjonsevne ble utfordret i hjemmeomgivelsene, arbeidsmåtene opplevdes som kjedelige og lite krevende, og savnet etter det sosiale samholdet økte. Ut fra dette går det frem at elevens stemme belyser både styrker og hindringer ved ulike forhold i læringsmiljøet, når det gjelder egen motivasjon for læring.