Traumebevisst omsorg og livsmestring i skolen. En kvalitativ studie av skolepersonell sine refleksjoner rundt traumebevisst omsorg og livsmestring i skolen

Abstract

Sammendrag Målet med denne studien har vært å utforske skolepersonells refleksjoner rundt traumebevisst omsorg i den ordinære skolen. Traumebevisst omsorg (TBO) er etablert i flere spesialskoler og ved flere spesialavdelinger ved skoler i Norge, men har de siste årene også hatt sin innmarsj i den ordinære skolen. Det kan derfor være av interesse å undersøke TBO i denne konteksten. Med livsmestring som et nytt tema i LK20, kan det også være interessant å undersøke om TBO er en tilnærming som kan bidra til å realisere dette temaet. Det ble gjennomført en case-studie med kvalitative intervju av tre lærere og en sosionom som alle er knyttet til den ordinære skolen. De ble spurt om deres erfaringer og refleksjoner rundt TBO i den ordinære skolen og hvordan denne tilnærmingen kan bidra til livsmestring. Resultatene viser at informantene mente TBO både var velegnet og nødvendig i den ordinære skolen. Funnene tyder på at TBO kan bidra til å utvikle trygge læringsmiljøer samt utvikle og verdsette relasjonskompetansen til skolepersonell. Videre fant jeg at TBO kan bidra til en alternativ og ivaretakende måte å håndtere atferd på. Et annet funn er at TBO kan bidra til inkludering i den ordinære skolen fordi tilnærmingen ivaretar elever med traumeerfaringer, samtidig som den er utviklingsfremmende for alle elever. Selv om samtlige informanter var enige om at TBO er velegnet i den ordinære skolen, utrykte noen av dem også at høyt læringstrykk og en travel skolehverdag er utfordringer for tilnærmingen i denne konteksten. Resultatene tyder også på at TBO kan bidra til livsmestring gjennom å utvikle elevenes selvbilde samt håndtering av følelser og relasjoner. Håndtering av følelser og relasjoner og utviklingen av et positivt selvbilde regnes som tre sentrale prinsipper ved livsmestring i LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 12). Funnene tyder på at TBO kan bidra til livsmestring på et individplan gjennom undervisning om følelser, samtidig på et systemplan gjennom samregulering og gjennom å øke relasjonskompetansen til skolepersonell. Videre tyder funn på at traumebevisste voksne har unike muligheter til å bety en forskjell for elever, men at dette også betyr at det hviler et stort ansvar på skuldrene til de voksne, spesielt i møte med elever med traumeerfaringer

Abstract The aim of this study has been to explore school staff’s reflections on trauma-informed care in Norwegian public schools. Trauma-informed care is more widespread and acknowledged in special needs schools in Norway, but in recent years it has also been implemented in several public schools. With Health and Life skills as a new concept in the Norwegian curriculum, LK20, it may be of interest to investigate whether trauma-informed care can be an approach that can contribute to realising this concept. A case study was conducted through qualitative interviews with three teachers and one social worker, all who work with children in public schools. They shared their reflections on traumainformed care in public schools, and how this approach may contribute to students’ life skills. Through the analysis I found that all of the informants agreed that trauma-informed care is relevant and necessary in public schools. The results showed that trauma-informed care can contribute to creating safe learning environments and developing school staffs’ socioemotional skills. Additionally, this approach can also support staff to deal with behaviour issues in a more sympathetic manner. Another finding is that trauma-informed care can support teachers to include and attend to the needs of all students. Although the informants agreed that trauma-informed care is beneficial in public schools, some believed that high academic pressure and rigid timetables make implementing this approach a challenge. Some of the contributions mentioned above, can also contribute to realising Health and Life skills in schools. The findings suggest that trauma-informed care contributes to develop students’ skills in emotional self-regulation and build students’ self-esteem. Emotional selfregulation and the development of self-esteem are key principles in Health and Life skills (Utdanningsdirektoratet, 2020, s. 12). My findings show that the approach can contribute to Life skills on an individual level though explicit teaching on emotional self-regulation, and on a systematic level through developing school staffs’ socio-emotional skills and encourage them to deal with behaviour issues in a more sympathetic manner. In addition, findings indicate that trauma-informed school staff are provided with unique opportunities to have a positive impact on students with trauma experiences. However, this also means that they have a great responsibility.