Gården som en alternativ opplæringsarena. En «single casestudy» om å forstå Gården som en alternativ opplæringsarena for en flerspråklig elev med motivasjonssikt i skolen

Abstract

Abstract This study evaluates the farm as an alternative learning environment for a student with motivational impairment at school. The alternative learning environment is according to Nordahl (2019, s. 129) segregated educational provisions where the student is separated from the classes fellowship one or more days per week. However, according to Jahnsen, Nergaard, Rafaelsen and Tveit (2009, s. 111) a change between a conscious use of alternative teaching arenas, and increased adaptation and variation in an ordinary school, has considerable potential. Nevertheless, they emphasize that if the actions should contribute to learning and improved motivation with the students, and not as isolated learning environments, the pedagogical practice that exists in the measures must a higher degree be a model and inspiration for changes in the school. The purpose of this master thesis is to seek an insight into how one can understand a farm as an alternative learning arena for a student with motivational impairment in primary school. The following thesis question will be examined: How can an intermission at a farm be understood as an alternative learning environment for a student with motivational impairment at school? This topic is explored through a qualitative approach with a case-design. I have interviewed five informants: a student, the student’s mother, the student’s bilingual teacher, the student’s primary teacher, and the project manager at the farm. The findings were further transcribed and analyzed through a combination of theme and context analysis, and discussions of the main findings. The findings of this study suggest that the farm has contributed to fulfilment of the needs for belonging, self-esteem, and self-actualization in Maslows Hierarchy of Needs. The qualitative data indicate that the stay at the farm can be understood through the student’s struggles at school. It can relate to both to having a multilingual background, a lack of relationships, a personality that does not fit into the norm of the class, negative experiences with grades, and a lack of autonomy of the academic content at school. There are no clear findings that indicate an increase in the student’s motivation after attending the farm, however, they can provide an insight into how the farm to a higher degree can contribute to increase the student’s motivation according to Maslows Hierarchy of Needs at school in the future. There are possibilities such as building relationships between students if other students can contribute to enhance the student’s self-esteem from the stay at the farm and increase academic relevance between the tasks at the farm and the school.

Sammendrag.: Denne studien, retter blikket mot Gården som en alternativ opplæringsarena for en elev med motivasjonssvikt i grunnskolen. Alternative opplæringsarenaer er ifølge Nordahl (2019, s. 129) segregerte opplæringstilbud der elevene en eller flere dager i uken er utenfor klassefellesskapet. Men, ifølge Jahnsen, Nergaard, Rafaelsen og Tveit (2009, s. 111) kan en vekselvirkning mellom en bevisst bruk av alternative opplæringsarenaer og økt tilpasning og variasjon i den ordinære skolen, ha et stort potensial. De understreker imidlertid at dersom tiltakene skal bidra til læring og økt motivasjon hos elevene, og ikke som «isolerte øyer», må mye av den gode pedagogiske praksis som finnes i tiltakene i større grad være en modell og inspirasjon for endringer i den vanlige skolen. Formålet med min studie er å søke en forståelse for hvordan man kan forstå en gård som en alternativ opplæringsarena for en elev med motivasjonssvikt i grunnskolen. Problemstillinga er: Hvordan kan oppholdet på Gården forstås som en alternativ opplæringsarena for en elev med motivasjonssvikt i grunnskolen? For å finne svar på problemstillinga, har studien en kvalitativ tilnærming med et case-design. Jeg har til sammen intervjuet fem informanter: en elev, elevens mor, elevens tospråklige lærer, elevens kontaktlærer og prosjektansvarlig for den aktuelle gården. Funnene ble videre transkribert og analysert med utgangspunkt i en kombinasjon av en temaanalyse og kontekstanalyse og som ble drøftet. Funnene i studien kan tyde på at Gården har bidratt til tilfredsstillelse av behovene for tilhørighet, mestring og selvaktualisering i Maslows behovspyramide. Her er begrepet «stolt» et viktig funn. Videre viser funnene at oppholdet på Gården kan forstås ut ifra elevens utfordringer på skolen. Det kan knyttes til det å ha en flerspråklig bakgrunn, manglende relasjoner, en personlighet som ikke passer inn i normalen i klassen, negative erfaringer med karakterer og manglende autonomi over det faglige som skjer på skolen. Det dreier seg om at det faglige innholdet på skolen ikke er i tråd med elevens interesse og erfaringer fra Gården. Det er ingen klare funn på at elevens motivasjon har økt etter at han begynte å være på Gården, men funnene kan gi en forståelse av hvordan Gården i fremtiden i større grad kan bidra til å øke elevens motivasjon i tråd med Maslows behovsteori på skolen. Dette er muligheter som relasjonsbygging, selvtillit og økt sammenheng mellom Gården og fagene på skolen.