Folkehelsearbeid i barnehagen . Ein case-studie av kva som har fremja og hemma ein kapasitetsbyggjande endringsprosess knytt til kosthald etter Fiskesprellkurs

Abstract

Bakgrunn: Kosthaldsundersøkingar syner store sosiale skilnadar i kosthald også hjå born (Departementene, 2017, s. 16). Godt folkehelsearbeid utjamnar sosial ulikskap i helse (Helsedirektoratet, 2018c). Barnehagar er ein viktig bidragsytar innan folkehelsearbeid, og kan bidra med gode og sunne mat- og måltidsvanar (Departementene, 2017, s. 29). Fiskesprell er eit befolkningsretta tiltak for at born skal ete meir fisk og sjømat (Fiskesprell, 2021). Effektevaluering av Fiskesprell (Ipsos, 2020) har nokre tilrådingar som kan fremje positive effektar av Fiskesprell. Denne masteroppgåva studerer nokre barnehagar som har delteke på kurstilbod som Ipsos tilrår. Formål: Studien kartlegg korleis tilsette opplever nytten av Fiskesprellkurs for kosthald og måltid i barnehagen. Vidare søkjer den å forstå kva som har fremja og/eller hemma barnehagen i å endre kosthaldspraksis. Studien ser også på i kva grad endra kosthaldspraksis kan føre til betre effektivitet og kvalitet. Metode: Metodekombinasjon av spørjeundersøking og kvalitativt telefonintervju (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 151). 26 av 54 tilsette svarte på spørjeundersøkinga (Fekjær, 2016, s.21). Seks kvalitative telefonintervju i tre av barnehagane (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 21, 22, 42). Temasentrert analyse er nytta der teori har gitt temarammene for koding (Braun & Clarke, 2006). Kapasitetsbyggjande planleggingsteori (J. Amdam & Amdam, 2000; R. Amdam, 2005, 2011, 2021) og leiingsteori (Strand, 2007) forklarar funna. Resultat: Fleirtalet av informantane i studien opplever at Fiskesprellkurset har vore nyttig. Nokre melder mellombels effekt av kurs. Funn tyder på at dette har samanheng med ein svak organiseringsvariabel (R. Amdam, 2011, s. 152–159), der styrar ikkje sikrar det organisasjonen har behov for. Dette hemmar endringsprosessen (R. Amdam, 2011; Strand,2007, s. 433). Konklusjon: For at barnehagen skal lukkast med ein kapasitetsbyggjande endringsprosess knytt til kosthald, trengst ein god balanse mellom top-down legitimitet og bottom-up legitimitet. Styrar si leiing er avgjerande for å sikre det organisasjonen har behov for til ei kvar tid (Strand, 2007, s. 433). Variablane i endringsprosessen (R. Amdam, 2005, s. 151) må vere stabile eller veksande over tid, og den svakaste variabelen må stimulerast mest.

Background: Nutritional Surveys show great social differences in diet also for children (Departementene, 2017, s. 16). Quality Public Health work equalizes social differences in health (Helsedirektoratet, 2018c). Kindergartens are important contributors within Public Health Work, and can contribute to healthy food and meal habits (Departementene, 2017, s. 29). Fiskesprell is a measure aimed at the general population to increase childrens` intake of fish and seafood (Fiskesprell, 2021). Effect evaluations of Fiskesprell (Ipsos, 2020) have some recommendations, which can promote positive effects of Fiskesprell. This master`s thesis studies some kindergartens that have participated in seminars that Ipsos recommends. Objective: This study maps how employees experience the usefulness of Fiskesprell seminars for diet and meals in the kindergarten. Further, it seeks to understand what may promote and/or hinder the kindergarten in changing its nutritional practice. The study also looks at to what degree a changed nutritional practice may lead to improved effectiveness and quality. Methods: Combined methods of survey and qualitative phone interview (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 151). 26 of 54 employees participated in the survey (Fekjær, 2016, s. 21). Six qualitative phone interviews, in three of the kindergartens (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 21, 22, 42). Theoretical thematic analysis has been used (Braun & Clarke, 2006). Empowerment-planning models (J. Amdam & Amdam, 2000; R. Amdam, 2005, 2011, 2021) and leadership theory (Strand, 2007) explains the findings. Results: The majority of the informants in the study experience the Fiskesprell seminar as useful. Some report only intermediate effect of Fiskesprell seminar attendance. Findings here point towards a weak organizational variable (R. Amdam, 2011, s. 152–159), where the kindergarten director is not securing the needs of the organization. This hinders the process of change (R. Amdam, 2011; Strand, 2007, s. 433). Conclusion: For the kindergarten to succeed in a capacity building process of nutritional change; a good balance is needed between top-down legitimacy and bottom-up legitimacy. The kindergartens directors`management skills are crucial to secure what the organization needs at any point in time (Strand, 2007, s. 433). Development variables (R. Amdam, 2005, s. 151) need to be stable or growing over time, and the weakest variable needs to be stimulated the most