| dc.description.abstract | Denne bacheloroppgaven handler om hvordan miljøterapeuter kan bruke skolen som arena for miljøterapeutisk arbeid. Skolen er en svært viktig arena for barn og deres menneskelige utvikling. Oppgaven vår grunner i opplæringsloven § 9 A-4 om skolens ansvar for et godt psykososialt miljø. Det at vi har valgt å fokusere på elever med sosiale utfordringer har blant annet ført til at vi har fått muligheten til å utforske det individrettede arbeidet i større grad. For å innhente data har vi tatt i bruk tre dybdeintervju. Oppgaven har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming. I oppgaven har vi valgt å fokusere på resiliensteori, skolen som arena, den proksimale utviklingssonen og relasjonsteori. Oppgaven tar for seg hvordan miljøterapeuter i skolen arbeider resiliensfremmende med elever som har sosiale utfordringer. For å fremme resiliens hos elever som har sosiale utfordringer må miljøterapeutene ta i bruk elevenes allerede eksisterende relasjoner i skolen. Det er også essensielt at miljøterapeutene har en trygg relasjon til elevene som er gjensidig. Miljøterapeuter hjelper også elevene gjennom faglig mestring, men er da en forutsetning at de allerede har oppnådd sosial mestring.
Nøkkelord; resiliens, miljøterapi, utvikling, relasjoner | en_US |
| dc.description.abstract | This bachelor thesis is about how environmental therapists can use the school system as a field of action. The school as a system is a highly important sphere for children and their mental development. From a juridical perspective, this thesis is based on the Education Act § 9 A-4 regarding the school's responsibility for a good psychosocial environment. Nevertheless, the focal point is related to pupils with social challenges and has, among other things, helped us shed light on opportunities to further explore the individual-oriented work to a higher extent. To obtain data, we have used three in-depth interviews with a hermeneutic phenomenological approach. In this regard, we have chosen to focus on resilience theory, school as a spherical field of action, the proximal development zone and relational theory. The center of attention of this thesis is to advocate resilience through environmental therapeutic systematic actions in schools towards pupils with social challenges. To promote resilience in pupils who have social challenges, environmental therapists must use the pupils already existing relationships in school. It is also essential for the environmental therapists to secure that this is mutual. Another further perspective for environmental therapists is to guide the pupils through educational mastery. However, it´s a prerequisite that they already have achieved social mastery to a further extent.
Key words; resilience, enviromental therapy, development, relations | en_US |
