Barnevernets barneperspektiv i foreldrekonflikt

Abstract

Barnevern er et stort og omdiskutert fagfelt som stadig er i endring. Det er etter bvl § 1-1 barnevernets oppgave å “sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid” (Barnevernloven, 1992, § 1-1). Hensikten med oppgaven er å finne ut hvordan de ansatte i barnevernet jobber for å ha et barneperspektiv i foreldrekonfliktsaker. Vi har valgt å gjennomføre en empirisk studie med kvalitativ metode, og har samlet inn empiri i form av dybdeintervju. Vi har fire informanter, hvorav en av informantene er barnevernleder og tre av informantene er saksbehandlere. For å forstå empirien har vi valgt teori om barnevernet, barns medvirkning, barneperspektivet, konflikt og konflikthåndtering og etikk. Vi har også benyttet oss av to masteroppgaver, en doktoravhandling og en veileder fra barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Vi har valgt å anvende kvalitative intervju som metode og på den måten få informantenes holdninger og erfaringer. Gjennom analysen fikk vi innsyn i informantenes erfaringer knyttet til foreldrekonflikt. Informantene forteller at de har et stort fokus på å løfte barneperspektivet gjennom å kartlegge bredt rundt barnet og å snakke med barna. De forsøker også å løfte barneperspektivet gjennom å få foreldrene til å ha fokus på hvordan barnet har det i konflikten. Utfordringer som kommer frem er at det kan oppleves utfordrende å jobbe med konfliktsaker da de kan vedvare over tid, og at det kan være vanskelig å holde barneperspektivet gjennom hele saksbehandlingen. Andre utfordringer som kommer frem er at de har store saksmengder, begrenset med tid og høy turnover. Strukturelle rammer legger ikke til rette for at de ansatte i barnevernet skal kunne få utføre jobben sin i den grad de ønsker. Svaret på problemstillingen er at barnevernets ansatte prøver på best mulig måte å legge til rette for å holde et barneperspektiv i konfliktsaker, men de organisatoriske rammene setter begrensninger for hvor god tid de har i den enkelte sak, og dermed for hvor godt de kan løfte barneperspektivet i konfliktsakene.

Abstract Child welfare is a large and controversial field that is constantly changing. Pursuant to section 1-1 of the Child Welfare Services task, it´s to “ensure that children and young people who live in conditions that may harm their health and development receive the necessary help and care at the right time” (Barnevernloven, 1992, § 1-1). The purpose of this thesis is to find out how employees in the child welfare service work to have a child perspective in parent conflict cases. We have chosen to conduct an empirical study with a qualitative method, and have collected empirical data in the form of in-depth interviews. We have four informants, of which one of the informants is the child welfare manager and three of the informants are caseworkers. To understand the empirical data, we have chosen theories about child welfare, child participation, the child perspective, conflict and conflict management and ethics. We have also used two master's theses, a doctoral dissertation and a supervisor from the norwegian barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. We have chosen to use qualitative interviews as a method and thus gain the informants' attitudes and experiences. Through the analysis, we gained insight into the informants' experiences related to parental conflict. The informants say that they have a great focus on raising the child's perspective by mapping broadly around the child and talking to the children. They also try to lift the child perspective by getting the parents to focus on how the child is doing in the conflict. Challenges that emerge are that it can be challenging to work with conflict cases as they can persist over time, and that it can be difficult to keep the child's perspective throughout the case processing. Other challenges that emerge are the large case volumes, limited time and high turnover. Structural frameworks do not facilitate the employees in the child welfare service to be able to perform their job to the extent they wish. The answer to the problem is that child welfare staff try in the best possible way to maintain a child perspective in conflict cases, but the organizational framework sets limits for how much time they have in the individual case, and thus for how well they can lift the child perspective in conflict cases.