Å bryte generasjonsoverføring. Sammenhengen mellom barndomserfaringer og omsorgspraksis i foreldrerollen

Abstract

De fleste av oss under uformelle sosiale settinger hører gjerne setningen «stakkar det er sikkert fordi hun har hatt en så vanskelig barndom», eller «Det er ikke rart han oppfører seg sånn, han hadde en helt forferdelig far som liten». Vi vet at konsekvensene av en utfordrende barndom kan følge individet gjennom hele voksenlivet og påvirke etablering av senere relasjoner (Killén, 2013). Denne oppgaven tar for seg de psykologiske effektene traumer og omsorgssvikt i barndommen forårsaker som voksen, og ettervirkningene av de i samspill med egne barn. Oppgaven undersøker hvilken betydning egne oppveksterfaringer har for foreldrerollen, og de barrierer og begrensninger negative omsorgsmønstre setter. Som barnevernspedagoger skal vi se helheten i situasjonen. Når vi så møter sårbare foreldre, vil det være naturlig å ta hensyn til deres traumer og negative livserfaringer i arbeidet. Da dette er noe som gjerne kan bli glemt i barnevernets intervensjon, da søkelyset ofte blir på å styrke foreldre- barn samspillet (Langstrud, Fauske , & Lichtwarck, 2017). Funnene i oppgaven viser å være at utviklingspsykologi er nyttig innenfor fagfeltet sosialt arbeid. Dette begrunnes med at den gir effektive verktøy som styrker barnevernspedagogen i yrkesutøvelsen. AAI er et godt redskap som kan føre til tidlig identifisering av foreldre med høy risiko. COS- P er essensiell for å styrke foreldrenes funksjon, gjennom blant annet bruk av psykoedukasjon og mentaliseringsperspektivet. ESFT kan tilby foreldre en form for terapeutisk foreldreveiledning, i tillegg til å bli møtt med stadig validering og solidaritet fra terapeuten. Dette er en teoretisk oppgave som baserer seg på allerede eksisterende litteratur.

Abstract Most of us in informal social settings hears the phrase "poor thing it must be because she had such a difficult childhood", or "No wonder he behaves like that, he had a terrible father as a child". We know that difficult childhood, has an impact into adult life and the establishment of later relationships. This thesis addresses the psychological effects caused by trauma and neglect in childhood, and the after-effects of those in interaction with own children. The thesis examines the significance of own childhood experiences for the parental role, and the barriers and limitations set by negative care patterns. As social workers we must see the whole in the situation. When we then meet vulnerable parents, it will be natural to consider their trauma and negative life experiences in the job. As this is something that can often be forgotten in the child service's intervention, as the spotlight is often on strengthening parent-child interaction. The findings in the thesis turn out to be that developmental psychology is useful in the field of social work. This is justified by the fact that it provides effective tools that strengthen the societal mandate in the practice of the profession. AAI is a good tool that can cause early identification of high-risk parents. COS-P is essential for strengthening the parents' function, among other things the use of psychoeducation. ESFT can offer parents a form of therapeutic parental guidance, in addition to being met with constant validation and solidarity from the therapist. This is a theoretical thesis based on already existing literature.