Leseopplæring for minoritetsspråklige elever. En kvalitativ undersøkelse rundt læreres tilrettelegging for leseopplæring for minoritetsspråklige elever

Abstract

This master’s thesis sheds light on how teachers work with reading instruction for minority students, with focus on how to decode and crack the reading code and learning to read in the second language. Minority students are students with a different mother tongue than Norwegian and, in some cases, have only lived in Norway for a short period of time. Researchers agree that the reading instruction should be at the language that the students know best, so their chance to succeed will increase. The Education Act § 2-8 therefore allows minority students the possibility to get their reading instruction in their mother tongue. This study is about gaining insight in how three selected teachers work with reading instruction in both mainstream classes and in groups where the minority students are taken out of the regular education. I have used a qualitative approach with three semi-structured interviews and three observations. I have done observations in a 1st grade and in an introductory class with students from 5th -7 th grade. Based on this, my research question is as follows: How do selected teachers work with the reading instruction for minority students in different teaching contexts? The minority students in this study get their reading instruction in Norwegian, also those who learn to read for the first time. Nevertheless, the teachers actively use the students’ mother tongue as a resource when they are taken out of the mainstream class. Minority students who are taken out of the regular education, receive a teaching that to a greater extent is based on the students’ linguistic and cultural prerequisites. The teachers emphasize working with the pre-reading phase and activation of prior knowledge and visualization of concepts, considering comprehension. Minority students who are placed directly and get their reading instruction in mainstream classes, get to a lesser extent an adapted education. In the mainstream class, working independently on workstations was a more dominant working method in the reading instruction. This is a working method that does not consider the minority students who at the same time need to develop an oral language as a foundation for reading

Denne masteroppgaven belyser arbeidet med leseopplæringen for minoritetsspråklige elever, med fokus på ordavkoding og knekking av lesekoden, og å lære å lese på andrespråket. Minoritetsspråklige elever vil si elever med et annet morsmål enn norsk, og i enkelte tilfeller bare har vært kort tid i Norge. Forskere er enige om at leseopplæringen lykkes best dersom elevene får lære å lese på det språket de behersker best. Opplæringsloven § 2-8 åpner derfor opp for at minoritetsspråklige elever skal kunne få leseopplæring på morsmålet. Denne studien dreier seg om å få innsikt i hvordan tre utvalgte lærere arbeider med leseopplæringen, i både ordinære klasserom og i egne grupper der elevene blir tatt ut av det ordinære undervisningen. Jeg har benyttet en kvalitativ tilnærming med tre semistrukturerte intervju og tre observasjoner. Jeg har observert i en 1.klasse og i en innføringsklasse med elever fra 5.- 7.trinn. Med utgangspunkt i dette er problemstillingen følgende: Hvordan arbeider et utvalg lærere med leseopplæring for minoritetsspråklige elever i ulike opplæringskontekster? De minoritetsspråklige elevene i studien får all leseopplæringen på norsk, også de elevene som lærer å lese for første gang. Likevel viser det seg at lærerne aktivt bruker morsmålet som en ressurs, når elevene er tatt ut av den ordinære opplæringen. Minoritetsspråklige elever som blir tatt ut av ordinær opplæring, får en undervisning som i større grad tar utgangspunkt i elevenes språklige og kulturelle forutsetninger. Lærerne legger vekt på å arbeide med førlesefasen og aktivering av forkunnskaper og visualisering av begreper, med tanke på forståelse. Minoritetsspråklige elever som får leseopplæring i ordinære undervisning, får i mindre grad en tilpasset leseopplæring. I den ordinære klassen var selvstendig arbeid i stasjoner en dominerende arbeidsform i leseopplæringen. Dette er en arbeidsform som ikke tar høyde for de minoritetsspråklige elevene som samtidig trenger å utvikle et muntlig språk som grunnlag for lesing