Et samarbeid til barnets beste. En kvalitativ studie av hvordan foreldre til barn med autismespekterforstyrrelse opplever skole-hjem-samarbeidet.

Abstract

Abstract The number of children and youth diagnosed with autism spectrum disorder (ASD) has increased considerably over the last decades (Kaale & Nordahl-Hansen, 2019, p. 523; NOU, 2020: 1, p. 71; Surén et al., 2019) and is increasing. Many attend ordinary school (NOU, 2020: 1, p. 96), and parents of children with ASD must, in similarity to all other parents, take part in a collaboration with the school surrounding the child’s education (Opplæringsloven, 1998, § 1-1). The purpose of this study is therefore to gain insight into and increase the understanding of the parents’ experience of the home-school-collaboration through the research question: How do parents of children with autism spectrum disorders in primary school experience the home-school-collaboration? The research question was investigated through semi-structured, digital interviews with an interview guide based on a phenomenological and hermeneutic scientific theory perspective and an abductive approach. The informants are six mothers of children with ASD in primary school from different parts of Norway. The central findings in this study are that parents have varying experiences with the homeschool-collaborations. However, the main tendency of their experiences coincides. On the one hand, most parents experience collaboration characterized by communication, trust, equality, respect, advocacy, commitment, and augmentation of competencies among some professionals/assistants in the school. These collaborations are experienced by the parents as good. On the other hand, the parents experience collaboration with other professionals/assistants characterized by a lack of communication, trust, equality, respect, advocacy, commitment, and augmentation of competencies. These collaborations are experienced by the parents as challenging. The parents’ experience of the collaboration seems to be related to the extent to which the professionals/assistants work to attend to the child in school, which indicates the parents’ strong emotional connection to their own child. In this way, the parents’ experience of whether the collaborations are good or challenging will depend on who they collaborate with

Sammendrag Antallet barn og unge som diagnostiseres med autismespekterforstyrrelse (ASF) har økt betydelig de siste tiårene (Kaale & Nordahl-Hansen, 2019, s. 523; NOU, 2020: 1, s. 71; Surén et al., 2019) og er økende (Øzerk & Øzerk, 2020, s. 26). Mange går i ordinær skole (NOU, 2020: 1, s. 96) og foreldrene til barn med ASF skal i likhet med alle andre foreldre inngå i et samarbeid med skolen rundt barnets opplæring (Opplæringsloven, 1998, § 1-1). Formålet med denne studien er derfor å få innblikk i- og øke forståelsen av foreldrenes opplevelse av skolehjem-samarbeidet gjennom problemstillingen: Hvordan oppleves skole-hjem-samarbeidet for foreldre til barn med autismespekterforstyrrelse i barneskolen? Problemstillingen ble undersøkt gjennom semistrukturerte, digitale intervju med intervjuguide med utgangspunkt i et fenomenologisk- og hermeneutisk vitenskapsteoretisk perspektiv og en abduktiv analysetilnærming.Informantene er seks mødre til barn med ASF i barneskolen, fra ulike deler av Norge. De sentrale funnene i denne studien er at foreldrene har varierende opplevelser med skolehjem-samarbeidene, men at hovedtendensen i opplevelsene likevel er sammenfallende. For, på en side opplever de fleste foreldrene samarbeid preget av kommunikasjon, tillit, likeverdighet, respekt, medbestemmelse, forpliktelse og videreutvikling av kompetanse blant noen fagpersoner/assistenter i skolen. Disse samarbeidene opplever foreldrene som gode. På en annen side opplever foreldrene samarbeid med andre fagpersoner/assistenter preget av manglende kommunikasjon, tillit, likeverdighet, respekt, medbestemmelse, forpliktelse og videreutvikling av kompetanse. Disse samarbeidene opplever foreldrene som utfordrende. Foreldrenes opplevelse av samarbeidet ser også ut til å henge sammen med i hvilken grad fagpersonene/assistentene arbeider for å ivareta barnet i skolen, noe som indikerer foreldrenes sterke emosjonelle tilknytning til eget barn. På denne måten vil foreldrenes opplevelse av om samarbeidene er gode eller utfordrende avhenge av hvem de samarbeider med