«Å få til eit inkluderande læringsmiljø er eit langsiktig arbeid». Ein kvalitativ studie om korleis det blir lagt til rette for eit inkluderande læringsmiljø for elevar med spesialpedagogisk ressurs

Abstract

Abstract In this master’s thesis we look at how homeroom teachers and special educators facilitate an including learning environment for pupils receiving special education. Based upon the Salamanca declaration (UNESCO, 1994) Norway has committed to working for schools to find ways to educate all children, also those who are severely impaired or challenged. (UNESCO, 1994, pp. 6–7). In this thesis, the researcher is focusing on how homeroom teachers and special educators facilitate an inclusive manner of teaching pupils with special needs. The study has a qualitative approach and tries to answer the following issue: “How do homeroom teachers and special educators cooperate to facilitate an including learning environment for pupils who receive special education?” The theories used in the study are taken from education policy, in addition to national and international literature. The main theory upon which this work rests is based on Mitchell (2014, pp. 302–306)‘s theory of inclusive education. Points from this theory are brought into all the three main parts of the discussion, which are inclusion, learning environment and cooperation. The informers describe in the interviews how they use different ways of facilitating the time spent at school for pupils with special needs, both academically and socially. In addition, we learn of their challenges regarding inclusion of pupils with special needs in the learning environment. The study collected data using qualitative interviews. The interview guide was semistructured, meaning that it contains certain topics and suggested questions. However, the researcher can decide and change the order of questions and topics during the interview. (Kvale & Brinkmann, 2015, pp. 46). The method was focus group interviews, where the phenomena were explored using a phenomenological and hermeneutic scientific theoretical perspective. In total, there were three interviews, two with a homeroom teacher and a special educator, and one interview with a homeroom teacher and two special educators. All interview pairs have a close cooperation on a daily basis with the same pupil. The fact that only three interviews were made, means that the findings in the study cannot be generalized. Also, the findings are a product of the researcher’s knowledge, abilities and analytic capacity, meaning that the study might have yielded different results if it had been conducted by someone else

Samandrag Samandrag I denne oppgåva ser vi på korleis kontaktlærarar og spesialpedagogar legg til rette for at elevar med spesialundervisning får eit inkluderande læringsmiljø. Med bakgrunn i Salamancadeklarasjonen (UNESCO, 1994) har Noreg signert og forplikta seg til å arbeide for at skulen skal finne måtar å utdanne alle barn på, inkludert dei som har alvorlege ulemper og funksjonshemmingar (UNESCO, 1994, s. 6–7). I denne studien har forskar fokus på korleis kontaktlærar og spesialpedagog legg til rette for inkludering i undervisninga for elevar med spesialpedagogisk ressurs. Studien er kvalitativ og skal svare på følgjande problemstilling: «Korleis samarbeider kontaktlærar og spesialpedagog for å leggje til rette for at elevar med spesialundervisning skal få delta i eit inkluderande læringsmiljø?» Teorien i studien er henta frå lovverk som styrer skulen si verksemd, i tillegg til internasjonal og nasjonal litteratur. Hovudteorien som denne studien basarar seg på er Mitchell (2014, s. 302–306) sin teori om inclusive education. Punkt frå denne teorien kjem inn i alle dei tre hovuddelane i drøftinga som er inkludering, læringsmiljø og samarbeid. Informantane fortel i intervjua at dei brukar ulike måtar for å leggje til rette for elevar med spesialpedagogisk ressurs både fagleg og sosialt. I tillegg kjem det også fram kva utfordringar dei står ovanfor når det kjem til inkludering av elevar med spesialpedagogisk ressurs i læringsmiljøet. Studien henta inn data gjennom kvalitative intervju. Intervjuguiden var semistrukturert, noko som vil seie at den på førehand er fastsett med bestemte tema og forslag til spørsmål. Likevel kan forskar bestemme og endre rekkjefølga undervegs i intervjuet (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 46). Det har vore nytta fokusgruppeintervju, der fenomena vart utforska gjennom eit fenomenologisk- og hermeneutisk vitskapsteoretisk perspektiv. I alt har det vore gjennomført tre intervju, to intervju med ein kontaktlærar og ein spesialpedagog og eit intervju med ein kontaktlærar og to spesialpedagogar. Alle intervjupara samarbeider tett i det daglege med felles elev. Sidan utvalet av informantar er avgrensa til berre tre intervju betyr det at funna i denne studien ikkje nødvendigvis kan generaliserast. I tillegg er funna eit produkt av forskaren sine kunnskapar, ferdigheiter og analytiske evne, derfor kunne resultatet av studien blitt annleis om studien vart gjennomført av nokon andre