Den oppfattede læreplanen. Lærerperspektivet på dybdelæring i norskfaget for mellomtrinnet

Abstract

Denne masteroppgaven reiser følgende hovedspørsmål: «På hvilken måte forstår og iverksetter et utvalg norsklærere på 5.-7. trinn dybdelæring som en del av norskundervisningen?». Formålet er bidra med ny kunnskap om hvordan norskfaglig læreplanarbeid på mellomtrinnet har utspilt seg etter implementeringen av Kunnskapsløftet 2020 i henhold til satsingen på dybdelæring og operasjonaliseringen av reformens intensjon om endring. Prosjektet er utarbeidet ved bruk av en metodeblanding (mixed methods). Jeg har kartlagt hvordan 82 norsklærere omtaler sin praksis ved bruk av en spørreundersøkelse, og deretter gjennomført dybdeintervju med tre norsklærere. Intervjuene danner hovedgrunnlaget for drøftingene og konklusjonene i denne oppgaven. Deltakerne i studien har en forståelse av at dybdelæring handler om tverrfaglighet, forstått innenfor rammene av tema-/prosjektarbeid som går over tid. I intervjuundersøkelsen var det mulig å dele informantenes forståelser i to kategorier: 1) dybdelæring forstått som et komplekst begrep som liknet definisjonene som Kunnskapsdepartementet har lagt frem, og 2) dybdelæring forstått synonymt med å lære mer detaljkunnskap/å få mer informasjon om et tema. Et interessant og viktig funn er derimot at informantene som tilsynelatende hadde en forståelse av dybdelæring som et avgrenset begrep, likevel hadde gode og flere eksempler på at de drev med dybdelæring i praksis der det var mulig å trekke linjer til kompetanse for 21. århundre, og i tillegg både sosiokulturelle, kognitive og performative perspektiv. Et viktig konkluderende funn i studien er derfor at alle intervjudeltakerne har implementert dybdelæring i sin praksis, uten nødvendigvis å ha en helt konkret forståelse av hva som ligger i begrepet dybdelæring. Et annet sentralt og viktig funn er imidlertid at deltakerne i liten eller ingen grad hadde et reflektert forhold til hva dybdelæring mer konkret vil bety for norskfaget, men hvor det gjennom lærernes eksempler ble klart at de i varierende grad likevel arbeidet med dybdelæring i norskfaget. Studien tydeliggjør et behov for utfyllende forskning for hva dybdelæring mer konkret betyr for norskfaget, og hvordan dybdelæring blir forstått i arbeidet med elever på mellomtrinnet. Studien er primært ment for lærere, lærerstudenter, lærerutdannere og forskere innen samfunnsvitenskapelig forskning rettet mot utdanningssektoren.

Summary This master’s thesis aims to explore the following main question: “In what way does a selection of Norwegian language teachers understand and implement deep learning as part of the Norwegian subject lessons?” The purpose is to contribute with new knowledge pertaining to how the Norwegian subject curriculum work in lower secondary school has unfolded after implementing the new national curriculum reform “Kunnskapsløftet 2020”, focusing on deep leaning and the operationalization of the intended curriculum change. The project used a mixed methods design, where I mapped how 82 Norwegian teachers view their own practices using a questionnaire and conducted three in-depth interviews with Norwegian teachers. The interviews form the main basis for the discussions and conclusions in this thesis. The participants in the study appreciate that a key concept of deep learning is interdisciplinarity, understood within the framework of long-term project work. Based on the in-depth interviews, the informants’ interpretations can be divided into two categories: 1) deep learning interpreted as a complex concept with similarities to the definitions presented by the Ministry of Education and Research, or 2) deep learning interpreted synonymously with gaining more detailed knowledge or getting more input on a topic. An interesting and important finding, however, is that the informants who apparently interpreted deep learning as a limited concept, still had numerous good examples where they engaged in deep learning practices with links to 21st century competence, and in addition both sociocultural, cognitive and performative perspectives. An important concluding finding is therefore that all participants have themselves implemented deep learning in their practice, without necessarily having a concrete understanding of what the concept truly entails. However, another central and important finding is that the participants had little or no reflections on what deep learning would mean for the Norwegian subject, but through studying the examples from their practice it became apparent that the informants to varying degrees nevertheless worked with deep learning in the subject. This study sheds light on the need for further and more comprehensive research on what deep learning means more specifically for the Norwegian subject, and how deep learning is understood in the work with students in lower secondary school. The study is primarily intended for teachers, student teachers, teacher educators and researchers in social sciences aimed at the education sector.