"Det er unaturlig å holde avstand til hverandre i en krise som koronapandemien; da må man holde sammen!". En kvalitativ analyse av helsemyndighetenes kommunikasjon til innvandrere under konorapandemien

Abstract

Denne masteroppgaven forsøker å svare på hvordan helsemyndighetene kan forbedre sin krisekommunikasjon og effektivt formidle viktige budskap til innvandrerbefolkningen i krisesituasjoner. I lys av den globale koronapandemien, ble helsemyndighetene stilt overfor en stor utfordring med å kommunisere koronarestriksjonene til hele befolkningen i Norge. Helsemyndighetene nådde ut til store deler av den norske befolkningen, men støtte på problemer med å nå ut med budskapet til enkelte innvandrergrupper. Statistikken viser at noen innvandrergrupper hadde en høyere smitterate enn majoritetsbefolkningen under koronapandemien. I begynnelsen av pandemien ble det derfor viktig for helsemyndighetene å oversette eksisterende informasjon til flere språk. Dette var ikke tilstrekkelig for å nå ut til innvandrerbefolkningen. Det viste seg at det ikke bare var sosioøkonomiske faktorer som språk, tettboddhet og arbeid i yrker som har mange nærkontakter som var den hele forklaringen til den høye smitten. Kulturelle og religiøse faktorer viste seg å være vel så viktig i deres budskapsforståelse. I denne oppgaven vil kulturelle faktorer i den innvandrergruppen som opplevde den høyeste smittefrekvensen under koronapandemien - norsk-pakistanere - bli utforsket. Oppgaven vil inkludere intervjuer med både norsk-pakistanere og fagpersoner som arbeidet med å kommunisere med innvandrere under pandemien. Målet med oppgaven er å trekke lærdommer fra erfaringene under koronapandemien og bidra til forbedring av mangfoldskommunikasjon til fremtidige kriser. Intervjuene viser at helsemyndighetene hadde mangelfull innsikt i befolkningen og ikke hadde tilstrekkelig beredskap for en krise som koronapandemien. Det var nok få som var forberedt på en krise av omfanget som koronapandemien viste seg å være, men pandemien viste likevel hvor viktig det er å ha god innsikt i målgruppen man ønsker å nå ut til. Utover pandemien utviklet helsemyndighetenes kommunikasjon seg til å ha et større fokus på de kulturelle faktorene, som viste seg å ha en større suksessrate. Intervjuene viser også at norsk-pakistanerne opplevde at helsemyndighetenes budskap var klart og tydelig. Problemene oppsto når faktorer som tabu, religion og familieforpliktelser kom inn i bildet og gjorde valget mellom å følge helsemyndighetenes restriksjoner eller familiens tradisjoner, krevende. Å velge mellom å følge helsemyndighetenes råd eller å følge familiens ønsker var ofte en utfordring da dette kunne føre til utstøtelse eller sosiale sanksjoner, noe som gjorde det vanskelig for mange å velge å følge helsemyndighetenes råd. Kulturell innsikt er en avgjørende faktor for at budskapet skal nå frem i en mangfoldig befolkning, og det vil være essensielt å ha et fokus på dette i fremtidige kriser.

Abstract This masterthesis aims to answer how health authorities can improve their crisis communication and effectively convey important messages to immigrant populations in times of crisis. In the context of the global COVID-19 pandemic, health authorities faced a major challenge in communicating coronavirus restrictions to the immigrant population in Norway. While health authorities successfully reached out to a large part of the Norwegian population, they encountered difficulties in effectively conveying the message to certain immigrant groups. The statistics indicate that some immigrant groups had a higher infection rate than the majority population. Therefore, at the onset of the pandemic, it was crucial for health authorities to translate existing information into multiple languages. However, this alone was insufficient to effectively reach these populations. It was found that aspects beyond socioeconomic factors such as issues understanding the language, living with large families and working in close-contact jobs were a factor in the high infection rate. Cultural and religious practices were equally important in their understanding and compliance with the communicated health messages. The aim of this study is to explore the cultural factors within the immigrant group that experienced the highest frequency of infection during the COVID-19 pandemic - Norwegian Pakistanis. The study will involve interviews with both Norwegian Pakistanis and professionals who worked to communicate with immigrants during the pandemic. The goal of the study is to draw lessons from the experiences during the COVID-19 pandemic and contribute to the improvement of diversity communication during future crises. The interviews indicate that the health authorities had insufficient insight into some immigrant groups and lacked sufficient preparedness for a crisis like the COVID-19 pandemic. While it is understandable that few were prepared for a crisis of the scale of the pandemic, it nevertheless highlighted the importance of having good knowledge of the target audience one wishes to communicate with. As the pandemic progressed, the health authorities' communication evolved to have a greater focus on cultural factors, which proved to be more successful. The interviews also reveal that Norwegian Pakistanis perceived the messages from the health authorities as clear and understandable. The problem arose when factors such as taboo, religion, and family values came into play, creating a difficult choice. Choosing between following the advice of the health authorities or adhering to the wishes of their families was often a challenge. Opting to keep a distance from family and friends could lead to exclusion and social sanctions, making it difficult for many to choose to follow the advice of the health authorities.