Ledelsespreferanser i Generasjon Z. En studie basert på semistrukturerte intervjuer av et lite utvalg psykologistudenter

Abstract

Abstract Our perceptions of what constitutes good leadership evolve in line with societal changes. Globalization, digitization, culture, governance, and the global economy are just a few of the factors that influence the field. Around two hundred years ago, Thomas Carlyle described the born leader as “The Great Man” and has since been considered the first real leadership theory (Arnulf, 2020, s.49). The field of leadership has moved beyond trait theories and the notion of leadership as an extraordinary, innate personality trait. Today, the field consists of complex explanatory models encompassing everything from traits and behaviors to gender and culture, and situations and context. Moreover, language plays a significant role and studies show that the idea of the heroic leader still affects our perception of the leadership role. This study aims to uncover the image future employees have formed of the leadership role and their needs in lieu of their contemporary context. Therefore, the research question is: «What leadership preferences do a sample of psychology students from Generation Z have?». Generational research is an important contribution in understanding and explaining variations in desires and needs, both regarding the execution of leadership and how it shows up in the workplace. Through an exploratory, inductive research design, I have conducted semi-structured interviews with eight psychology students born between 1995 and 2003. The interviews were analyzed using thematic analysis to explore patterns and connections within the transcripts of the interviews. The findings are discussed in relation to modern leadership theories with heroic and post-heroic perspectives, particularly related to different components of leadership behavior. The preferences from this sample have been grouped under three labels: The Gardener, The Lighthouse, and The Altruist. These labels provide an understanding of the expectations the informants have of leaders, based on their experiences in different situations and work environments. A consistent finding are three specific needs considered crucial for motivation and well-being in the work environment and significantly influence the informants’ leadership preferences: psychological safety, accessibility, and trust. Several other factors are necessary for these needs to be met. Among these factors are autonomy, structure, relationships, and recognition. Several participants describe growing up in an individual-oriented society that has created internalized high-performance demands. Participants highlight how collaboration, structure, and predictability, as well as good relationships, are key success factors for motivation to perform well and a sense of thriving. Attractive leadership behavior is described as leaders who create secure work environments through relational openness, visible leadership, social support, and room for exploration. Relationships play such an important role that leaders must consider it regardless of leadership style, and leadership should be understood as a co-creative process and partnership. Finally, the study highlights that the informants prefer «human leaders» who provide guidance, contribute to others’ success rather than omnipotent heroes who can do everything.

Sammendrag Våre forestillinger om hva som utgjør god ledelse utvikler seg i takt med samfunnsendringene. Globalisering, digitalisering, kultur, styringsformer og verdensøkonomi er bare noen faktorer som påvirker feltet. Det nærmer seg to hundre år siden den skotske historikeren Thomas Carlyle beskrev den fødte leder, «The Great Man», i det som i dag regnes som den første reelle ledelsesteorien (Arnulf, 2020, s.49). Ledelsesfeltet har beveget seg videre fra typeteorier og tanken om ledelse som et ekstraordinært, medfødt personlighetstrekk. I dag består feltet av komplekse forklaringsmodeller om alt fra trekk og atferd, kjønn og kultur, til situasjoner og kontekst. Samtidig har språket stor betydning og studier viser at forestillingen om den heroiske lederen fortsatt preger vår oppfatning av lederrollen. Denne masteroppgaven har til hensikt å avdekke hvilket bilde fremtidige arbeidstakere har dannet seg av lederrollen og deres behov sett i lys av sin samtid. Problemstillingen er derfor «Hvilke lederpreferanser har et utvalg psykologistudenter fra Generasjon Z?» Generasjonsforskning er et viktig bidrag for å forstå og forklare variasjon i ønsker og behov, også når det kommer til ledelsesutøvelse og arbeidsliv. Gjennom et eksplorerende, induktivt forskningsdesign har jeg gjennomført semi-strukturerte intervjuer med åtte psykologistudenter født mellom 1995 og 2003. Disse er analysert ved hjelp av tematisk analyse for å utforske mønstre og sammenhenger i intervjutranskripsjonene. Funnene blir drøftet opp mot moderne ledelsesteorier med heroiske og postheroiske perspektiver, særlig knyttet til ulike komponenter av lederatferd. Preferansene for dette utvalget er samlet under tre merkelapper: Gartneren, Fyrtårnet og Altruisten. De gir et bilde av hvilke forventninger informantene har til ledere, basert på erfaring fra ulike situasjoner og arbeidsforhold. Et gjennomgående funn er at det er spesielt tre behov som er avgjørende for motivasjon og trivsel i arbeidshverdagen og som har en viktig påvirkning på ledelsespreferansene: psykologisk trygghet, tilgjengelighet og tillit. Det er flere faktorer som bidrar til å tilfredsstille disse behovene, deriblant autonomi, rammer, relasjon og anerkjennelse. Flere opplever å ha vokst opp i et individorientert samfunn som har skapt internaliserte høye prestasjonskrav. De forteller hvordan samarbeid, rammer og forutsigbarhet, samt gode relasjoner er suksessfaktorer for å trives og motiveres til å gjøre en god jobb. Attraktiv lederatferd blir omtalt som ledere med evnen til å skape trygge arbeidsmiljø gjennom relasjonell åpenhet, synlig ledelse, sosial støtte og rom for å prøve. Relasjoner spiller en viktig rolle, noe som ledere må ta hensyn til uavhengig av lederstil, og ledelse bør forstås som en samskapende prosess og partnerskap. Videre belyser studien at informantene foretrekker «menneskelige» ledere som veileder, bidrar og gjør andre gode, heller enn en suveren helt som kan alt.