Saman kan vi hjelpe? Ein kvalitativ studie av samarbeid mellom kontaktlærarar og helsesjukepleiarar for å hjelpe elevar i lettare psykiske vanskar

Abstract

Bakgrunnen for studien er eit menneske- og samfunnsmessig engasjement for elevar i lettare psykiske vanskar si helse, samt sosial og fagleg utvikling og læring. Formålet med studien er å utforske kva praksis elevar i lettare psykiske vanskar møter i skulen og kva potensiale for utvikling av praksis er, særleg i tidleg fase av skuleløpet med tanke på god psykisk helse, og redusere behovet for spesialpedagogiske ressursar på ungdomskule og vidaregåande. Eg vil ut frå eige datamateriale og funn, samt tilgjengeleg teori og forsking på området skildre på kva måte samfunnet kan tene på tidleg innsats gjennom skulen, for auka livsmeistring for enkeltmenneske og reduserte samfunnsøkonomiske kostnader i eit livsløpsperspektiv. Eit anna formål med studien er også å lytte og lære for auka forståing og endring av eigen yrkespraksis som kontaktlærar og spesialpedagog i grunnskulen. To profesjonar i skulen som arbeider tett på elevar i lettare psykiske vanskar er kontaktlærarar og helsesjukepleiarar. Sidan studien fokuserer på å undersøke potensialet for praksis gjennom førebygging og tidleg innsats i skulen for å redusere eit spesialpedagogisk behov, har problemstillinga vorte spissa slik: Korleis vert samarbeidet mellom kontaktlærarar og helsesjukepleiarar i grunnskulen på 1.-7. trinn organisert kring elevar i lettare psykiske vanskar, og kva potensiale for auka fagleg og sosial utvikling og læring finst gjennom praksis for denne elevgruppa? Problemstillinga vart undersøkt ved kvalitative forskingsintervju med tre kontaktlærarar og to helsesjukepleiarar som arbeider i grunnskulen 1.-7. trinn. Datainnsamlinga vart førebudd med to prøveintervju for justering av intervjuguide. Intervjua vart gjennomført med lydopptak for så å bli transkriberte og deretter tolka gjennom ein abduktiv analysestrategi med ei hermeneutisk tilnærming. Ei utvida forståing av praksis og potensiale for endring av den pedagogiske praksisen for denne elevgruppa, vart til gjennom kontinuerleg å sjå delar og heilskapen i samanheng når eg koda data og tileigna meg teori og forsking knytt til tematikken. Hovudfunna viser at mange av dei verdiane og haldningane som ligg til grunn for profesjonane sine tankar kring praksis er felles, men at vektinga av verdiane er noko ulike. Det fanst variasjon knytt til grad av tverrfagleg samarbeid mellom profesjonane og struktur for samarbeid. Dette kunne handle om faktorar som tilgjengelegheit (fysisk, tidsmessig og mentalt), relasjon, organisering, rolleavklaring, profesjonskultur og personlege eigenskapar. Det var ulik grad av leiarinvolvering i tiltaksprosessar kring elevar i lettare psykiske vanskar og ulik ressurstilgang knytt til personell og kompetanse på psykiske vanskar. Helsesjukepleiar sin kompetanse på psykiske vanskar vart høgt verdsett hjå kontaktlærarane, sidan dei opplevde eit gap mellom eigen kompetanse kring problematikken og behovet dei møtte i skulekvardagen og tydeleg såg samanhengen mellom psykisk helse og fagleg og sosial utvikling og læring. Eit komplekst vanskebilete og lite tilgang til evidensbaserte verktøy gjorde at begge profesjonane ønska breiare kompetanse på psykiske vanskar. Det tverrfaglege temaet «Folkehelse og livsmeistringsfaget» i Fagfornyinga hadde ført til eit noko større fokus på tematikken i skulen sitt utviklingsarbeid. Det er viktig at leiinga aktivt deltek i prosessane kring elevane og støttar ein utviklingsretta samarbeidskultur i det tverrfaglege samarbeidet. Ein skulekultur som sikrar trygge relasjonar mellom elevar, elevar-vaksne og mellom vaksne som arbeider kring eleven er viktig for å dempe stress og skape tryggleik for auka trivsel og læringsutbytte.

Abstract The background of the study is looking at the human and social engagement for pupils with milder mental health difficulties, their overall wellbeing, as well as social and professional development and learning. The purpose of this study is to explore what practices these pupils encounter in school and the potential availability for the development of practices to accommodate them. The study will primarily focus on pupils in the primary school years, 1-7th grade, taking into consideration the importance of good mental health and reducing the need for special educational resources in primary school. Through the data collected by this study and other research and theories in the field I will describe how society can benefit from early efforts in school to increase life skills for individual pupils and reduce socio-economic costs in later life. Another purpose of this study is to listen and learn how to increase understanding of these needs, and to change one's own professional practices as a homeroom teacher and special education teacher in primary school. There are two professions in the school who work particularly closely with pupils with milder mental difficulties; homeroom teachers and public health nurses. Since the study focuses on examining the potential for practice through prevention and early intervention in the school to reduce special educational needs, the main research question has been narrowed down to this: How is the collaboration organized between homeroom teachers and public health nurses in primary school (1-7th grade) regarding pupils suffering from milder mental difficulties, and what is the potential for this group of pupils for increased professional and social development and learning through practice? This study was conducted through qualitative research interviews with three homeroom teachers and two public health nurses who work in the primary school, 1-7th grade. The data was preceded by two test interviews to refine the interview guide. The interviews were conducted with audio recordings which were later transcribed and then interpreted through an abductive analysis strategy with a hermeneutic approach. An extended understanding of practice and the potential for changing the educational practice for this group of pupils was achieved through reviewing the different parts and elements both separately and as a complete entity when interpreting the data and acquiring knowledge through theory and research related to the topic. The main findings show that many of the values and attitudes that underlie the professionals' thoughts about practice are common, but that the weighting of the values is somewhat different. Furthermore, the findings show a variation linked to the degree of interdisciplinary collaboration between the professions and the structure for collaboration. This could be explained by factors such as availability (physical, temporal and mental), relationship, organization, role clarification, professional culture and personal characteristics. There was a different degree of managerial involvement in actioning processes for pupils with mild mental difficulties, and a difference in access to personnel and expertise resources for mental difficulties. The nurses' expertise in mental health problems was highly valued by the homeroom teachers, as they experienced a gap between their own expertise in these areas, and the needs they encountered during the school day. They also pointed out the clear connection they saw between mental health and professional and social development and learning. A complex picture of difficulties and little access to evidence-based tools meant that both professions wanted wider competence in mental difficulties. The public health and life skills subject in the new subject curriculum of 2020 “Fagfornyinga” led to a slightly greater focus on the issue in the school's development work. It is important that management actively participates in the processes surrounding the pupils and supports a development-oriented sharing culture in the interdisciplinary collaboration. A school culture that ensures safe relationships between pupils, pupils-adults and between adults who work with supporting the pupils is important to reduce stress and create a secure environment to increase well-being and learning outcomes.