Arbeidstiltak for unge voksne med psykiske lidelser som står utenfor arbeidslivet. En teoretisk undersøkelse

Abstract

Oppgaven undersøker i hvilken grad ulike arbeidstiltak lykkes med å få unge voksne med psykiske lidelser som står utenfor arbeidslivet ut i arbeid. For å få en bedre forståelse av dette undersøker vi også hvilke faktorer som er av betydning for at tiltakene lykkes, i hvilken grad tiltakene fremmer myndiggjøring, og hvis ikke, i hvilken grad brukerne blir marginaliserte. Vi ser også på alternative, myndiggjørende tiltak som kan føre til økt deltakelse i arbeidslivet, nemlig en tredje sektor i arbeidslivet og et utdanningstilbud. Dette er betydningsfull kunnskap siden økt arbeidsdeltakelse er viktig både for samfunnet og den enkelte som havner utenfor arbeidslivet. Myndiggjøring er også en av målsettingene ved sosialt arbeid, og sosialarbeidere skal blant annet forsøke å hjelpe brukere med å unngå å bli marginaliserte. Oppgaven er teoretisk, og vi har brukt teorier om myndiggjøring og marginalisering, samt forskning som viser i hvilken grad de ulike arbeidstiltakene lykkes med å få brukerne ut i arbeid, og hvilke forhold som kan være av betydning for å lykkes med dette. Vi har funnet at i underkant av en tredjedel av brukerne på arbeidstrening og ordinær utdanning kommer ut i arbeid etter endt tiltak, mens ved individuell jobbstøtte (IPS) kommer omtrent fire av ti ut i arbeid. Ved utdanningstiltak er det generelt betydelige variasjoner for å lykkes med å fullføre og komme ut i arbeid ut fra hvilken utdanning brukeren tar, ved arbeidstrening er det viktig med en god match mellom bruker og arbeidsplass, og IPS ser ut til å være særlig effektivt for tyngre brukere. Selv om man kan argumentere for at alle tiltakene til en viss grad kan fremme myndiggjøring, er det også begrensinger i hvor myndiggjørende tiltakene er, og flertallet av brukerne ender opp som marginaliserte. En tredje sektor i arbeidslivet for de som faller utenfor offentlig og privat sektor, samt utdanningstilbud som kan heve kvalifikasjonene til brukerne, kan kanskje bidra til å øke deltakelsen i arbeidslivet. Poenget med å presentere den tredje sektoren er at man bør se på hvordan arbeidslivet kan endres til å inkludere de som i dag faller utenfor. Utdanningstilbud som hever kvalifikasjonene til brukergruppen vi har fokusert på, er trolig vel så viktig som tiltak som fokuserer mer på arbeid, siden denne gruppen har betydelig lavere utdanningsnivå enn sine jevnaldrende for øvrig, og en stor andel av jobbene i arbeidslivet stiller krav til utdanning.

Abstract This thesis examinates in which degree different labour market measures succeeds in getting unemployed young adults with psychological disorders into work. To get a better understanding of this, we have examined what conditions are important for the measures to succeed, to what extent the measures promote empowerment, and if not, to what extent the users end up being marginalized. We also look at alternative, empowering measures that can increase work participation: A third sector in the labour market and an educational program. This is important knowledge since increased work participation is important both for society and for the individual. Empowerment is also one of the aims for social work, and another aim for social work is helping people to avoid being marginalized. This thesis is theoretical, and we have used theories about empowerment and marginalisation, as well as research on to which extent different labour market measures succeeds in getting users into work, and what conditions that are important for the measures to succeed. We have found that a little less than one third of the users on work-training and ordinary education gets into work after the measure is finished, while with Individual Placement and Support (IPS) four out of ten gets into work. With educational measures, the success of finishing the degree and getting into work varies significantly depending on the educational program, with work-training it’s important with a good match between the user and the workplace, and IPS seems to have best results for the more challenged users. It’s possible to argue that all the measures promote empowerment to a certain extent, but there’s also a limitation to how empowering the measures are, and most of the users end up being marginalized. A third sector in the labour market for those outside the private and public sector, as well as educational programs that can increase the users’ qualifications, might contribute to increase the work participation. The purpose with presenting a third sector is that we need to see how the labour market can be changed to include those who today are getting excluded. Educational programs that increase qualifications for the group we are focusing on, is probably just as important as measures focusing more on work, since this group has a significantly lower level of education than their peers, and a large amount of the jobs today requires education.