Vurdering av samtykkekompetanse i kommunal rustjeneste. En kvalitativ studie om hvordan sosialarbeidere opplever å arbeide med vurdering av samtykkekompetanse i kommunal rustjeneste

Abstract

Faglitteraturen presiserer viktigheten av personlig autonomi og brukeres rett til å medvirke i eget liv. Som sosialarbeider i kommunal rustjeneste havner man i situasjoner hvor man skal vurdere samtykkekompetansen. I slike situasjoner kan det være en utfordring å mestre balansegangen mellom at brukeren skal få bestemme over eget liv, og mandatet man har som sosialarbeider til å gripe inn i situasjonen. Selv om vurdering av samtykkekompetanse har vært i media den siste tiden, finnes det lite informasjon om hvordan sosialarbeiderne konkret skal vurdere samtykkekompetansen i praksis. Dette prosjektet forsker derfor på hvordan sosialarbeidere i kommunal rustjeneste opplever å arbeide med vurdering av samtykkekompetanse. Hensikten for forskningen var å rette søkelyset mot de utfordringene som sosialarbeiderne møter i arbeidet med vurdering av samtykkekompetanse. Studien er en utforskende kvalitativ intervjustudie der vi benyttet dybdeintervju for å få et innblikk i informantenes subjektive erfaringer og opplevelser. Datamaterialet ble innhentet fra tre informanter i ulike kommuner. Funnene viser til at informantene opplever at de skal vurdere samtykkekompetansen fortløpende og på nytt i forskjellige situasjoner. Likevel ser vi at sosialarbeiderne ofte opplever vurdering av samtykkekompetanse som krevende, fordi det kan oppstå usikkerhet rundt hvem sitt ansvar det er å vurdere samtykkekompetansen i ulike situasjoner. Samtlige informanter uttrykte at de opplever at brukere ofte blir for syke før de får hjelp, fordi det kan ta for lang tid før samtykkekompetansen blir vurdert. Prosjektet konkluderer med at sosialarbeiderne opplever arbeidet med vurdering av samtykkekompetanse som svært utfordrende. På den ene siden skal det yrkesetiske grunnlagsdokumentet være et hjelpemiddel for sosialarbeidere i etisk krevende situasjoner, men på den andre siden kommer det fram at sosialarbeiderne mangler klare retningslinjer på hvordan de skal vurdere samtykkekompetanse i ulike situasjoner.

Abstract Relevant literature emphasizes the importance of personal autonomy and users' right to participate in their own lives. As a social worker in local drug addiction services, one finds oneself in situations where one must assess capacity to consent. In such situations, it can be challenging to manage the balance between the user's right to decide over their own life and the mandate one has as a social worker to intervene in the situation. Although the assessment of capacity to consent has been in the media lately, there is little information on how social workers should concretely assess capacity to consent in practice. Therefore, will this project investigate how social workers in local drug addiction services experience working with the assessment of capacity to consent. The purpose of the research was to focus on the challenges that social workers encounter in the work of assessing capacity to consent. The study is an exploratory qualitative interview study in which we used in-depth interviews to gain insight into the informants' subjective experiences. The data material was obtained from three informants in different municipalities. The findings indicate that the informants feel they must assess capacity to consent continuously and anew in different situations. Nevertheless, we see that social workers often experience the assessment of capacity to consent as demanding because there may be uncertainty about whose responsibility it is to assess capacity to consent in different situations. All informants expressed that they feel that users often become too ill before they receive help because it may take too long before capacity to consent is assessed. The project concludes that social workers experience working with the assessment of capacity to consent as highly challenging. On one side, the professional ethical foundation document should be a tool for social workers in ethically challenging situations, but on the other side, it is evident that social workers lack clear guidelines on how to assess capacity to consent in different situations.