Sosialt nettverk og identitetsutvikling
Abstract
Utviklingen av identitet skjer i størst grad i ungdomsåra og med tanke på digitaliseringen som har funnet sted over de siste 30 årene, har også påvirkningsfaktorer endret seg. Barn og ungdom i dag tar i bruk digitale sosialiseringsarenaer tidligere enn noen gang før, om det så er sosiale medier eller dataspill. Dette fører til at barn vil mye tidligere ha mulighet til å bli påvirket av de tilbakemeldingene de får via disse arenaene i tillegg til tilbakemeldingene de får fra den fysiske samhandlingen med sine jevnaldrende.
Studien undersøker hvordan ungdommen kan bli påvirket av de sosiale nettverkene vedkommende er medlem av og hva som kan være problematisk i tilfellet der ungdommen har en svak eller ingen tilknytning til sosiale nettverk. Studien ser på det fysiske sosiale nettverket og det digitale sosiale nettverket for å analysere hvordan de forskjellige nettverksformene påvirker ungdommens identitetsutvikling. Det kommer frem i diskusjonsdelen at de forskjellige nettverkene kan påvirke forskjellige deler av utviklingsprosessen, men fundamentalt sett søke etter å tilfredsstille de samme behovene. Ungdommens identitetsutvikling vil uavhengig av hvordan type nettverk vedkommende har, bli påvirket av mye av det samme.
Oppgaven er basert på tidligere forskning om hvordan ungdommens tilhørighetsfølelse påvirker deres livskvalitet og hvordan ungdommens livskvalitet påvirker deres identitetsutvikling. Studien tar i bruk teori om sosialt nettverk, gruppepsykologi og forskjellige teorier om identitetsskapelse. Identitetsskapelsen til ungdommen baseres mye på forutsetningene ungdommen har, i form av nærstående, opplevelse av seg selv og tilgang på en tilfredsstillelse av basale behov. Studien konkluderer med at utfallet i ungdommens identitetsutvikling baseres i stor grad på ungdommens tilgang på samhandling med likesinnede jevnaldrende, opplevelsen av å ha sosial støtte og tryggheten som medfølger tilfredsstillelsen av tilhørighetsbehovet. Avslutningsvis utfordres fremtidige sosialarbeidere til å se på ungdommens skjermbruk med et annet perspektiv, for å kunne styrke relasjonen deres til ungdom de kan møte. Abstract
The development of an identity will mostly take place in the youth, and regarding the digitalization that has happened over the last 30 years, the influencing factors has changes as well. Children and adolescents are using digital socialization arenas at an earlier age than ever before, that be social media or video games. This can cause younger children to have the possibility of being impacted by feedback from these kinds of areas in addition to being impacted by the feedback they are receiving from their interactions with their peers.
This study seeks to explore how the membership of a social network can impact the youth, and what could be seen as problematic for the youth that has a weak or non-existent tie to a social network. The study looks at the physical social network and the digital social network to analyse how the different forms of networks can have a different impact on the youth’s identity development. It emerges in the discussion section of the text that the different networks can influence different parts of the development process, but fundamentally seeks to satisfy the same needs. The youth’s identity development will independently in regard to what kind of network the person has, be impacted by the same factors.
The assignment is based on previous research about how the youth’s feeling of belonging affects their subjective well-being and how the youth’s subjective well-being affects their identity development. The study takes use of theories about social networks, group psychology and a collection of different theories about the identity development. The youth’s identity development is strongly based on the youth’s prerequisites, in the form of people that the youth have a close relationship with, the experience of oneself and the access to get one’s basal needs satisfied. The study concluded that the outcome of the youth’s identity development is strongly based on the youth’s access of interaction with likeminded peers, the experience of having access to social support and the safety that comes with the satisfaction of the need to belong. Lastly there is a challenge for future social workers, to try and see the youth’s screen use with the use of another perspective, so that the relation between the social worker and the youth can be strengthened.