Tilrettelegging for traumeutsatte flyktninger i introduksjonsprogrammet – en kvalitativ intervjubasert studie

Abstract

Denne studien har hatt som mål å undersøke fokuset på psykisk helse i integreringsprosessen. Vi ønsket å se nærmere på dette temaet ettersom vi i dag står midt i en flyktningbølge. Flyktninger er i en sårbar situasjon og mange har med seg ‘bagasje’ i form av traumer, som kan slite på deres psykiske helse. I tillegg har vi nylig fått en ny versjon av loven som regulerer introduksjonsprogrammet, Norges myndigheters satsing på integrering. Studien undersøker derfor hvordan programrådgivere opplever deres muligheter for tilrettelegging for flyktninger med traumeutfordringer, i lys av teori om traumer, toleransevinduet og bakkebyråkrati. For å kunne svare på problemstillingen har vi gjennomført syv semistrukturerte fokuserte intervjuer med programrådgivere fra introduksjonsprogram rundt om i Norge. Ved å knytte teorigrunnlaget til empirien har vi kommet frem til at alle introduksjonsprogrammene vi har studert tilrettelegger i en eller annen form, for at flyktninger med traumeutfordringer skal bli ivaretatt. Det er et stort spenn mellom typen tilbud og tiltak i kommunene, noe som ser ut til å bunne i ressurstilgang og tolkning av ordlyden i loven. På bakgrunn av dette konkluderer vi med at de utydelige formuleringene i loven er hovedgrunnen til at arbeidet med tilrettelegging utøves så forskjellig. Vi ser derfor utfordringer med at en flyktning som sliter med traumer vil få ulike tilbud avhengig av hvor i landet personen blir plassert.

Abstract The aim of this study has been to examine the focus on mental health in the process of integration. We wanted to examine this topic as we are currently in the midst of a refugee wave. Refugees are in a vulnerable situation, many carrying heavy emotional baggage which can take a toll on their mental health. In addition, there has recently been a renewal of the laws which regulates the Norwegian introduction program. Therefore, we wanted to investigate how the program advisers experience their opportunities for accommodating refugees with trauma challenges in light of the window of tolerance and street level bureaucracy. To answer this objective, we have conducted seven semi-structured focus interviews with program advisers from introduction programs around Norway. By linking the empirical data to theoretical framework, we found that everyone accommodates trauma challenges in some form or another. There is, however, big variations in services and measures taken by different municipalities, which seems to result from varying resources and different interpretations of the legal texts. Based on these findings we have concluded that the vague formulations of the laws are the main reason why the work of accommodation is carried out so differently. Therefore, we see challenges in a refugee who struggles with trauma, as they will receive different services depending on where in the country they are placed.