Forventingar til bruk av digital tvilling med instrumentell- og kommunikativ planleggingsrasjonalitet

Abstract

Dette er ein kvalitativ studie. Målet er å undersøke kva forventingar aktørane har til bruk av digital tvilling i planlegging. Den digitale tvillingen som blir sett på i dette studiet er frå Ålesundsregionen og blir utvikla igjennom prosjektet Smart Plan (Smartplan, u.å). Den digitale tvillingen blir utvikla til planlegging. Planlegging er lovfesta i plan- og bygningslova (Plan- og bygningsloven - pbl, 2008), i forhold til dette har regjeringa jobba med å digitalisere planleggingsprosessar sidan 2015 (Regjeringen, 2022). Smart Plan, med utvikling av digital tvilling, ynskjer å ivareta samhandling og demokrati i planleggingsprosessar (Smartplan, u.å). Frå planleggingsteori ser denne masteroppgåva på instrumentell- og kommunikativ planleggingsrasjonalitet. For å kartlegge forventingane til aktørane for bruk av digital tvilling i planlegging har det blitt gjennomført intervju. Gjennomførte intervju har blitt analysert for å finne ut kva for ein av rasjonalitetane aktørane gir uttrykk for ved bruk av digital tvilling i planlegging. Mål frå regjeringa for digitalisering (Regjeringen, 2022), og mål frå Smart Plan (Smartplan, u.å) om digital tvilling viser til eit ynskje om å forsterke faktorar ein kan finne i kommunikativ planleggingsrasjonalitet. Instrumentell planleggingsrasjonalitet har historisk vore dominerande (Allmendinger, 2017). Teoretikarar viser til kvifor kommunikativ planleggingsrasjonalitet burde ta tilbake tapt territorium frå instrumentell planleggingsrasjonalitet (Amdam & Veggeland, 2011). Samtidig viser fagleg teori til at det er meir behov for instrumentell planleggingsrasjonalitet, med stadig veksande komplekse situasjonar (Allmendinger, 2017). På bakgrunn av dette er problemstillinga: Kva planleggingsrasjonalitet kjem til uttrykk i forventingane til den digitale tvillingen hos dei ulike involverte aktørane i Smart Plan prosjektet? Det er vurdert at ein kvalitativ innfallsvinkel med fokus på casestudiet til å studere bruk av fenomenet digital tvilling i planlegging er passande. Masteroppgåva har forskingsdesign med caseorientert studie utforma etter samsvarsdesign. Det nye fenomenet, bruk av digital tvilling i planlegging, blir studert i lys av etablert teori. Konteksten er Smart Plan prosjektet (Bukve, 2016). Analysen vil klarleggje om informantane har same syn på den digitale tvillingen som faglege artiklar viser om digital tvilling generelt, samt kople bruk av digital tvilling i planlegging. Mål med analysen er å klarleggje om informantane forventar at digital tvilling er med på å endre planlegging i ei meir kommunikativt retning, eller om digital tvilling framleis vil ha eit instrumentelt rasjonale som sterkaste fokus.

Summary This is a qualitative study. The aim is to explore what expectations the involved parties have for the use of digital twin in planning. The digital twin in focus for this study is from the Aalesund region and is being developed through the project Smart Plan (Smartplan, u.å). The digital twin is developed for planning. Planning is legislated in the Planning and Building Act (Plan- og bygningsloven - pbl, 2008), in relation to this, the government has worked to digitize planning processes since 2015 (Regjeringen, 2022). Smart Plan, with the development of a digital twin, wishes to safeguard interaction and democracy in planning processes (Smartplan, u.å). From planning theory this master’s thesis will look at instrumental and communicative planning rationality. Interviews have been conducted in order to map the expectations of the involved parties for the use of digital twin in planning. The conducted interviews have been analyzed to determine which one of the rationalities the involved parties express for use of digital twin in planning. The aim from the government for digitalization (Regjeringen, 2022) and the aim from Smart Plan (Smartplan, u.å) for digital twin shows a desire to reinforce factors that can be found in communicative planning rationality. Instrumental planning rationality has historically been dominant (Allmendinger, 2017). Theorists point to why communicative planning rationality should reclaim lost territory from instrumental planning rationality (Amdam & Veggeland, 2011). At the same time, academic theory shows that there is a greater need for instrumental planning rationality, with increasingly complex situations (Allmendinger, 2017). Based on this the research question for this study is: What planning rationality is expressed in the expectations of the digital twin from the various involved parties in the Smart Plan project? It has been assessed that a qualitative approach with a focus on case study to study the use of the digital twin phenomenon in planning is appropriate. The master’s thesis has a research design with a case-oriented study design from compliance design. The new phenomenon, of using a digital twin in planning, is studied in the light of established theory. The context is the Smart Plan project (Bukve, 2016). The analysis will clarify whether the informants have the same view of the digital twin as academic articles show about digital twin in general, as well as connect use of digital twin in planning. The aim of the analysis is to clarify whether the informants expect digital twin to help change planning in a more communicative direction, or whether digital twin will still have an instrumental rationality as its strongest focus.