Nesttun, naboskap og NIMBY. En studie av hvordan det erfares å være nabo til et lavterskeltilbud for rusavhengige

Abstract

Bakgrunn: Siden 2014 har deler av bydelen Nesttun i Bergen vært nabo med et lavterskeltilbud for rusavhengige. MO-senteret på Nesttun er et av tiltakene i handlingsplan mot åpne russcener og har som primærformål å hjelpe byens rusavhengige og gi dem et tilholdssted og dermed bidra til planens mål om at byen blir en trygg og inkluderende by for alle. Da MO-senteret åpnet på Nesttun var dette en ny måte å kombinere et tiltak som ønsket det beste for de rusavhengige, men også med formål om å ivareta og bidra til byens behov. Formål: Problemstillingen i studien er avgrenset til å omhandle naboers erfaringer med dette naboskapet. Formålet med denne undersøkelsen er å belyse naboenes erfaringer. Utvalgt teori presenteres for å forstå datamaterialet sett i lys av NIMBY (Not in my backyard) -fenomener og forståelsen omkring betydningen av stigma. Metode: Det ble brukt et blandet design med hovedfokus på å samle inn kvalitative data i en kvantitativ metode. Alle Nesttuns beboere kunne delta dersom man opplevde seg selv som nabo. Datamaterialet ble samlet inn ved spørreskjema med både åpne og lukkede spørsmål. Metodetriangulering og systematisk tekstkondensering ble brukt som analyseverktøy. Resultat: Studiens hovedfunn er delt inn i tre kategorier; (1) Negative erfaringer som samsvarte med ens forventninger, (2) positive erfaringer og utfordringene og (3) erfaringer og frykten for hva barna utsettes for. Resultatene viser også kvantifiserte svarkategorier og svar på påstander som viser holdninger. Konklusjon: Studien viser at naboene på Nesttun utrykker NIMBY i form av motstand, frykt og holdninger. De fleste av dem som oppgir negative erfaringer hadde også negative forventninger i forkant. Av dem som hadde positive erfaringer er det en større gruppe som bemerker utfordringer ved naboskapet, men som likevel vurderer naboskapet som positivt. Av dem som endrer holdninger viser erfaringer at dem endte opp som positive. Kunnskap om stigma bidrar til at erfaringene fremstår som komplekse. Studien viser implikasjoner for fremtidige planleggere, beslutningstagere og naboer.

Abstract Background: Since 2014, parts of Nesttun in Bergen has been neighbour with a lowthreshold service for drug-addicts. The MO-center in Nesttun is one of the measures in the action plan against open drug scenes, which has as its primary purpose to help the city’s addicts and provide them with a place of residence, and thus contribute to the action plan’s target; a safe and inclusive city for everyone. When the MO-center in Nesttun opened, this was a new way to combine measures to accommodate the interests of the addicts as well as the needs of the city. Objective: The research question focuses on the neighbours’ experiences with these neighbourly relations. The main purpose is to describe and make sense of these experiences. Selected theory is presented to understand the study’s data material considering NIMBYphenomena and the meaning of stigma. Methods: Mixed methods have been used with the main purpose of gathering qualitative data using a quantitative method. All inhabitants of Nesttun could participate in the survey, as long as they considered themselves as a neighbour. The data was gathered by using a survey with both open questions and checkbox-questions. Method triangulation and systematic text condensation was used as tool for analysis. Results: There are three main findings; (1) Negative experiences that matched one’s expectations, (2) Positive experiences and challenges, and (3) experiences and the fear of what the children are exposed to. The results also show quantified categories and responses to claims that reveal attitudes. Conclusion: The study shows that the neighbours express NIMBY in forms of resistance, fear, and attitudes. Most of those who state negative experiences also had negative expectations prior to the neighbourly relations. Of those who expressed positive experiences several also express concerns, but still consider the neighbourly relations to be positive. Those who change attitudes tend to end up with a positive experience. Knowledge about stigma contributes to an understanding of the experiences as complex. The study shows implications for future planners, decisionmakers and neighbours.