Identitetsutvikling ved bruk av mikrohistoriske perspektiv og lokalsamfunn i samfunnsfag. En analyse av elevers tanker om identitet og stedstilhørighet

Abstract

Formålet med denne studien er at den kan være et bidrag til økt kunnskap om arbeid med mikrohistoriske perspektiv, identitet og lokalsamfunn i samfunnsfagundervisningen. I denne studien ser vi på hvordan elever utrykker seg om identitet, identitetsutvikling og stedstilhørighet i lys av et undervisningsopplegg med bruk av lokalsamfunn og mikrohistorisk perspektiv. Kunnskapsløftet 2020 vektlegger tydelig både i overordnet del og i læreplanen for samfunnsfag, sammenhengen mellom identitet, tilhørighet og lokalsamfunnet. Selv om Kunnskapsløftet 2020 viser relevansen begrepene identitet, tilhørighet og lokalsamfunn har for skolen og faget, er det lite forskningsbasert kunnskap om elevenes identitet og identitetsutvikling i når lokalsamfunn og sted brukes i samfunnsfagundervisning i Norge. Jeg har med bakgrunn i studiens formål, temaets relevans for skolen og faget, utformet følgende problemstilling: «Hvordan kan et undervisningsopplegg med mikrohistoriske perspektiv, gjennomført i elevens lokalsamfunn, være med på å forme elevens identitetsutvikling?» I denne studien har jeg benyttet et «mixed methods» explanatory sequential design. Det kvalitative er sentralt i mitt design, jeg har et qualitative driven sequential design hvor de kvalitative data er kjerneområdet og de kvantitative data spiller en komplementær rolle. Datagrunnlaget er innhentet ved hjelp av to spørreundersøkelser og et semistrukturert intervju. Utvalget består av elever på 10.trinn i ungdomsskolen. 22 elever gjennomførte spørreundersøkelsene før og etter undervisningsopplegget. Seks elever var med i det semistrukturerte intervjuet. Innhentet data har blitt analysert og diskutert for å belyse problemstillingen. Elevers utsagn i studien kan tyde på at undervisningsopplegget gjennom bruk av mikrohistoriske perspektiv, samt refleksjoner over historiebruk og historiebevissthet, kan ha bidratt til å forme elevers identitetsutvikling i undervisningsprosessen. Det ser ut som om informantene i denne studien, etter å ha gjennomgått undervisningsopplegget, forstår identitet mer som sosialt definert, og at samfunnet, herunder lokalsamfunnet, er en viktig del av identitetsutviklingen. Elevene føler en sterkere tilhørighet til hjemstedet etter undervisningsopplegget. Stedstilhørigheten øker, og graden av stedstilhørighet øker også. For å forklare endringen i tilhørighet og identitetsutvikling, utdyper elevene at mer kunnskap om hjemstedet, om historien til hjemstedet og mer kunnskap om familie og slektshistorie i lokalsamfunnet, ligger til grunn for endringen. Dette kan tyde på at arbeide t med mikrohistoriske perspektiver har formet identiteten til elevene i løpet av undervisningsopplegget. Dette bidraget viser at arbeid med mikrohistoriske perspektiv og lokalsamfunn har potensiale i arbeid med elevers identitetsutvikling.

Abstract This study’s purpose is to contribute to increased knowledge about working with microhistorical perspectives, identity, and local communities in social science teaching. In this study, we look at how pupils express themselves about identity, identity development, and place a ttachment in ligh t of a teaching program using local communities and microhistorical perspectives. Kunnskapsløftet 2020 clearly emphasizes the connection between identity, belonging and the local community. Although kunnskapsløftet 2020 shows the relevance of identity, attachment, and local community, there is little research based knowledge about the students' identity and identity development when local communities and places are used in social studies teaching in Norway. Based on the purpose of the study, the relevance of the topic to the school and the subject, I have formulated the following research question: "How can a curriculum with microhistorical perspectives, implemented in the pupil's local community, help shape the pupil's identity development?" In this study, a mixed methods explanatory sequential design is used. I have a qualitative driven sequential design where the qualitative data is the core area, and the quantitative data plays a complementary role. The data were obtained using two surveys and a semi structured interview. The sample consists of pupils in Year 10. 22 students completed the surveys. Six students participated in the semi structured interview. The collected data has been analyzed and discussed to shed light on the issue. The students' statements in the study may indicate that the teaching program using microhistorical perspectives, as well as reflections on the use of history and awareness of history, may have contributed to shaping the pupils' identity development in the teaching process. It appears that the informants in this study, after reviewing the teaching program , understand identity more as socially defined and that society, including the local community, is an important part of identity development. The pupils feel a stronger sense of belonging to their hometown after the teaching program. Place attachment increases, and the degree of place attachment also increases. In order to explain the change in attachment and identity development, the pupils elaborate that more knowledge about the hometown, the history of the hometown, and family history in the local community are the reasons for the change. This may indicate that working with microhistorical perspectives has shaped the identity of the students during the teaching program. This contribution shows that working with microhistorical perspectives and local communities has the potential in working with pupils' identity development.