Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHatlestad, Magnus
dc.date.accessioned2023-09-01T06:54:11Z
dc.date.available2023-09-01T06:54:11Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3086783
dc.description.abstractDenne oppgaven tar for seg hvordan demokratisk beredskap blir utviklet i Norge, England og delstaten Washington i USA. For at et demokrati skal overleve, presenterer Mikkelsen mfl. (2011) fem kompetanser som samfunnsborgere og samfunnet bør ha. De fungerer som pilarer som opprettholder demokratiet på hver sin måte. Studien baserer seg kun på fire av disse. I studien gjennomførte jeg en induktiv analyse av ulike utdanningspolitiske dokumenter, basert på SDI-metoden. Kodene og kodegruppene som ble skapt, danner grunnlaget for drøftingen. Problemstillingen er: Hvordan tematiserer myndigheter i Norge, England og delstaten Washington utviklingen av demokratisk beredskap i skolen? Her er det flere kompetanser i demokratisk beredskap som blir tematisert i stor grad på tvers av landene. Kunnskap om demokratiet fokuserer de engelske dokumentene i stor grad, også dokumentene fra Washington. De norske dokumentene vektlegger ikke denne kompetanse like mye. Dokumentene fra de tre landene prioriterer alle å danne seg kunnskap om demokratiske prosesser og menneskerettigheter i stor grad. Ferdigheter blir vektlagt i stor grad på tvers av landene. Her blir å utvikle kildekritikk og evnen til å tenke kritisk sentralt. Det blir fremmet å være kritisk til informasjon en møter på. Holdninger er også en kompetanse som de forskjellige landene vektlegger i stor grad. Elevene skal utvikle gode holdninger til medelever. Undervisning på skolen skal bidra til at en ikke danner seg gruppefiendtlige holdninger til andre. Et trygt fellesskap er sentralt her. Engasjement for demokratiet blir tematisert i varierende grad. Her vektla de norske dokumentene denne kompetansen høyest. Norske elever skal få tilrettelagt å ha påvirkning på sin egen hverdag. Her trekker dokumentene fra Norge og England å bruke elevråd for å fremme dette. De engelske dokumentene har lite fokus på demokratisk engasjement utenfor det, mens dokumentene fra Washington prioriterer å skape engasjement gjennom å stå opp for egne og andres rettigheter. Selv om en kan dele de forskjellige demokratiske kompetansene hver for seg, konkluderer oppgaven med at hver kompetanse ikke kan stå alene. Flere av kompetansene er koblet til hverandre i stor eller liten grad. En kan for eksempel ikke skape demokratisk engasjement uten å ha kunnskaper om demokrati. Det er en tydelig kobling mellom utvikling av demokratisk beredskap og motvirke radikalisering. En viktig forutsetning for dette er blant annet et godt diskusjonsmiljø, et trygt fellesskap på skolen og følelsen av tilhørighet.en_US
dc.description.abstractAbstract This master thesis deals with how democratic preparedness is developed in Norway, England, and the state of Washington in the USA. In order for a democracy to survive, Mikkelsen and others (2011) present five competencies that citizens and society should have. They function as pillars that support democracy in their own way. The study only focuses on four of these. In the study, I conducted an inductive analysis of various educational policy documents, based on the SDI-method. The codes and code groups generated here form the basis for the discussion. The research question is: How do authorities in Norway, England and the state of Washington address the development of democratic preparedness in schools? There are several competencies in democratic preparedness that are extensively addressed across the countries. Knowledge about democracy is emphasized to a large extent in the English documents, as well as the documents from Washington. The Norwegian documents does not emphasize this part as much. The documents from the three countries emphasized forming knowledge about democratic processes and human rights to a large extent. Skills is emphasized to a considerable extent across the countries. Developing source criticism and the ability to think critically were central. It is promoted to be critical of the information one encounters. Attitudes is also a competency that the different countries emphasized to a large extent. Students should form good attitudes towards fellow students. Teaching at school should contribute to not forming group-hostile attitudes towards others. A safe community is also emphasized. Engagement for democracy is emphasized to varying degrees. The Norwegian documents emphasizes this competency to the greatest extent. Norwegian students should be given the opportunity to have an impact on their own everyday lives. The documents from Norway and England suggest using student councils to promote this. The English documents has little emphasis on democratic engagement outside of this, while the documents from Washington emphasizes creating engagement through standing up for one's own and others' rights. Although one can divide the different democratic competencies individually, the task concludes that each competency cannot stand alone. Several of the competencies are linked to each other to a greater or lesser extent. For example, one cannot create democratic engagement without knowledge about democracy. There is a clear connection between the development of democratic preparedness and countering radicalization. An important requirement for this is, among other things, a good discussion community, a safe community at school and the feeling of belonging.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen i Voldaen_US
dc.subjectdemokratien_US
dc.subjectberedskapen_US
dc.titleDemokratisk beredskap i skolen: En sammenligning av utdanningspolitiske dokumenter fra Norge, England og delstaten Washingtonen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber113en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel