Historiefortelling som brobygger mellom praksis og høyere utdanning

Abstract

Artikkelen undersøker historiefortelling som del av en videreutdanningsmodell. Historienes funksjon som brobygger mellom praksis og teori blir studert på basis av narrativers egenskaper. Analysen er gjort ved hjelp av Nonakas SECI-modell. Vi finner at narrativene skaper en felles kilde til kunnskap, som både er individuell og kollektiv. Tilrettelegging for historiefortelling og refleksjon gir studentene mulighet for læring både i studiet og i arbeidshverdagen. Nøkkelord: videreutdanning, tverrprofesjonelt samarbeid, SECI-modellen, narrativer, taus kunnskap